Pludrehanne og snickersen te' naboen

Hvem kunne ant at det skulle få nasjonal oppmerksomhet at jeg har falt for snickersen til naboen??

Snickers-oppskriften som jeg la ut forleden (STOR takk til Kristian Danielsen for den!) havnet i Lesernes VG. Det vil si et henvisningsfelt nederst på VGs nettutgave, som linker til forskjellige blogger.

Det startet med at jeg fant en kommentar i bloggen min, som sa: "Bra blogg, Hanne! Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til vg.no" Jeg takket pent og syntes det var både spennende og hyggelig.
 
Neste gang jeg sjekket bloggen, hadde jeg fått et par kommentarer i en noe uvant tone. Type "ja, særlig at du er kjøpesnopfri".

Slike rause, flotte mennesker, du vet, som vil hjelpe deg til rette i verden ved å fortelle hvordan ting egentlig henger sammen. Bare det at fra mitt ståsted virker det som de er programmert for å finne fem feil - hos andre. Selve inkarnasjonen på at "ingenting er umulig for den som ikke skal gjøre det selv."

Det som hadde fått enkelte til å gå bananas var nok innledningen: "Som mange av dere vet - 10.10.10 sluttet jeg å spise kjøpegodter. Jeg er fremdeles kjøpesnopfri. Desto lykkeligere blir jeg når det (en sjelden gang) dukker opp hjemmelaget godis bla-bla-bla".

Åhå - for å si det med Fleksnes. Kjøpesnopfri? Det skal vi nå se på!

Det var som å ha fått stua full av skitne, frekke folk som jeg aldri ville funnet på å invitere frivillig. Det føltes som de spytta snus på golvene mine og klødde seg i ræva mens de lo meg rett opp i ansiktet, og jeg innrømmer: Det var et øyeblikk jeg vurderte å sende en mail til den samme Magne fra VG og si at jeg aldri mer ville linkes fra hans nettavis. (Det har gått over nå, ikke minst takket være normale tilbakemeldinger, og de er jo i flertall.)

For første gang i pludrebloggens fire år lange historie valgte jeg å legge inn kommentarmoderering. Jeg ville se kommentarene selv, før jeg la dem ut. Jeg skulle reise bort, og var litt redd for hva som kunne komme til å formere seg i kommentarfeltet om hordene fikk fritt leide.

Samtlige kommentarer ble publisert og besvart, og som den interesserte leser selv kan sjekke: Det var ingenting hårreisende. Mest snodig. Hvor kommer dette engasjementet fra? Hvorfor er det så viktig å påpeke det man oppfatter som "feil"? Følte de at de avslørte noe viktig, som om kjøpefudgen i mitt hjemmelagde snop var en parallell til hestekjøttet i lasagnen? Fryktet de at de skulle bli lurt til å spise kjøpesnopfritt som viste seg å inneholde kjøpesnop? Eller ville de bare generelt dumme meg ut?

En av dem ble til og med skuffet (!) over at karamellen ikke var hjemmekokt. Jeg må vel si at jeg har mine tvil om hvorvidt disse kritikerne ville lage sin egen konfekt om den var aldri så mye gjennomført hjemmelaget fra bunnen av. Desto mer ubegripelig blir jo engasjementet. Men kanskje er det provoserende å lese om noen som ikke har spist kjøpesnop rett fra pakken/posen/papiret siden oktober 2010, dersom man selv er misfornøyd med eget snopinntak.

Ikke vet jeg.

Av yrke er jeg interessert i medieutvikling, og fra tid til annen leser jeg kommentarfeltene i nettavisene med et visst faglig blikk. En hvilken som helst artikkel kan "ta av" i kommentarfeltet, og svært ofte er det (tilsynelatende) enkle mennesker som nå skal fortelle verden hvordan ting egentlig henger sammen.
Plutselig kjente jeg igjen rautet fra folkedypet - i min egen blogg - og tenkte: "Æsj. Hva gjør de her, hos meg?"

Helt typisk er det også at en av kritikerne setter meg på plass med (litt for) fremmedord: "Vær konsekvens!"

Jeg er bare et sånn passe godt menneske. Jeg fikk lyst til å svare: "Konsekvens kan du være sjøl!"

Men siden de frekke også er anonyme må jeg jo ta høyde for at det kan være synd i dem. Jeg kjenner dem ikke, dermed må jeg legge ekstra omtanke i hvordan jeg snakker til dem. Så jeg parerer hver og en etter beste evne - litt opplysning, litt humor, litt sjølironi, og ja, jeg innrømmer, litt pur ironi også. Jeg velger å svare samtlige, også for å unngå at mine "vanlige" gjester skal føle at de må ta meg i forsvar. Jeg vil at de skal hygge seg som normalt.

Det som virkelig forbauset meg, var da jeg fikk høre at tilfellet "hjemmelaget snickers" hadde havnet i Radio Norges nyheter (!) tirsdag morgen. Jeg hørte ikke sendingen selv, men har fått den både som tekst og lydfil fra radiokanalen i ettertid.

Slik lød meldingen: ”Hanne Løkås Veigård fra Valnesfjord i Nordland har i fire år skrevet blogg. På bloggen skriver hun blant annet fredelig om matoppskrifter, strikking og små hverdagsgleder, og får hyggelige kommentarer fra leserne sine. I forrige uke delte hun oppskrift på sin egen hjemmelagede snickers, og ble valgt ut av VG som blogganbefaling. Da kom de sure kommentarene. Hannes hjemmelagede sjokolade ble for sterk kost for nett-trollene, som gjennom VG fant bloggen hennes og strødde syrlige kommentarer over teksten hennes. Skandinaviske medier har de siste ukene rettet søkelys mot kvinner som ikke får være i fred på nettet når de ytrer seg, og den fredelige matbloggen til Hanne Løkås Veigård er blant de siste skuddene på den stammen.”

Det skal legges til at trolling i denne sammenheng neppe har noe med folkeeventyrenes troll å gjøre; begrepet er opprinnelig engelsk og betyr "dorging", altså at man slenger ut agn som man håper noen vil bite på. Det er visst det nett-trollene driver med - fisker etter andre å fyre opp debatten sammen med.

Men, hallo. Debatt om hjemmelaget snickers?! Debatt om min måte å holde stabil vekt på, ved å unngå kjøpesnop rett fra posen??

Det føles smått uvirkelig å skulle ha havnet på riksdekkende radio for å ha "smuglet" kjøpegodis inn i hjemmelaget godter, ved min private kjøkkenbenk. På sitt rare vis er det litt interessant også, men jeg føler med dem som opplever trolling når de blogger om mer følsomme temaer.

VG-linkingen ga ettertrykkelig besøksrekord. Mens jeg vanligvis dupper et sted rundt 200. plass på blogglisten, kunne jeg sist uke notere en 6. plass (og jeg bare måtte forevige øyeblikket).

Det er godt å være tilbake til normale tilstander i bloggen, med en oversiktlig leserskare og håndterlige kommentarer. Og ja: Jeg fortsetter selvfølgelig å blogge. Snart kommer oppskrift på hjemmelaget kvikklunsj - hold dere fast!

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"