Strålende skrivekunst

Om du skal lese bare én bok i år - da leser du sannesynligvis ikke så mye. For å sitere Knut Nærum.

Her er i hvert fall en bok jeg er virkelig glad for å ha lest, og en forfatter jeg forventer meg mye av. Kjersti Annesdatter Skomsvold debuterte i 2009 med den bittelille boka "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". Strålende skrivekunst! Bokens tema er så sørgelig som det kan få blitt, likevel lo jeg høyt flere ganger, og humret mye - hele tiden med medfølelsen aktivert.

Les den!

Denne boka har forresten (indirekte) vært med på å bidra til mitt store ryddeprosjekt:
Jeg fikk den i bursdagsgave i juni. Vi var bortreist på dagen, men jeg hadde gaven med og åpnet den på Henninsgvær bryggehotell. Men, så forsvant Skomsvold. Skal det være mulig?? (Ja, hvis man har altfor mange ting!)

Jeg lette og lette. Hjemme og i båten, uten resultat. Jeg telefonerte til bryggehotellet, ingen gjenglemt bok. Jeg vurderte å spørre giveren hva boka het, sånn at jeg kunne skaffe meg den på nytt for å få lest, men syntes det ble over alle pinlighetens grenser. Jeg  satte til og med damene i Hobbyboden (diskusjonsforum på nett) i sving med å finne ut hvilken bok det kunne ha vært, ut fra følgende vage beskrivelse: "Ikke husker jeg hva den het, ikke husker jeg forfatterens navn, ikke husker jeg hva den handler om. Jeg husker bare at jeg tenkte "Den gleder jeg meg til å lese når jeg er ferdig med den jeg holder på med." Det er altså snakk om en roman. Jeg mener å huske at den var utgitt i 2011, av en kvinnelig norsk debutant som det knyttet seg forventninger til. Det er ei veldig tynn bok til roman å være, og jeg fikk den i pocketutgave."


Hobbydamene ilte til. Assosierte ut fra mine stikkord og foreslo den ene boka etter den andre. Noen listet sågar opp samtlige kvinnelige debutanter på alle norske forlag i 2011 (dette skulle jo senere vise seg å være feil årstall).


Jeg kom ikke i mål før første nyttårsdag, da jeg raidet romanhyllene og tynnet ut 80 bøker som skulle gå til bruktbokhandel. DA dukket Skomsvold opp, innerst, underst, bakerst... Hurra! Stor leseglede, og jeg noterte straks at Skomsvold hadde fulgt opp med den 582 siders "Monstermenneske".

Jeg måtte naturligvis gi damene i Hobbyboden løsningen på mysteriet. Da svarte en av dem: "En snutt i boka "Monstermenneske" handler faktisk om opplevelsen av å se faren bruke hennes første utgivelse som bokmerke i en murstein av en bok Så ikke første gang den har vært gjemt blant bøker".

Fantastisk sammentreff!

Nå ligger forresten Monstermenneske og venter. Skal jeg våge å lese den? Sist jeg hadde så store forventninger til en ny, norsk forfatter var etter å ha lest Karl Ove Knausgårds debutroman "Ute av verden". Han endte jo (slik jeg ser det) med å bli altfor høy på seg selv til å opprettholde sitt litterære nivå...

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"