At jeg ble et julemenneske kan jeg takke èn person for: Min mor.
Mamma lot meg vokse opp med førjulsfryd og julefred. Hun bakte og stelte, vasket og ordnet. I ettertid må jeg innrømme: med skammelig lite hjelp fra oss unger.
Vi var riktignok hjertelig tilstede, særlig jeg og søsteren min, mer og mer oppløpne for hver dag i desember. Vi likte å ta et tak med teakoljen (fordi den luktet så godt), med å stryke juleduker og papirjulebilder, eller med julekortskriving. Å skålde mandler og sveive kjøttkverna var også populært. Men særlig pålitelig arbeidskraft var vi neppe, i den store sammenheng.
Mamma klaget ikke. Jeg er helt sikker på at hun ble førjulssliten, men samtidig var det lett å merke at julestri også var kos for henne.
Radioen stod alltid på i bakgrunnen, hun nynnet med på husarbeids-andpustent vis som jeg alltid tenker på som "vaskesang". Hun tok imot oss med nystekte småkaker når vi kom tidlig hjem fra heldagsprøver, og lot meg holde på med mine hobbyprosjekter uti de små timer, selv når det var skoledag neste dag.
Nå gjør jeg det samme.
Julaften opprant med duften fra svibel, ny voksduk, kongerøkelse og julegran, og jeg bare elsket det.
Julefrøet som min mor sådde i meg har definitivt slått ut i full blomst.
Jeg sparer fridager til desember, slik at jeg (stort sett) kan kose meg med småkakebakst, konfektlaging, gavehandel og brevskriving. Vaskingen ble jeg aldri så glad i, men til jul skal det være rent - det er jo tradisjon, så jeg vasker litt nøyere enn ellers.
Selvfølgelig blir jeg sliten. Men skal det bli litt sus utenom det vanlige, må også innsatsen være litt utenom det vanlige. Jeg tror det er det aller viktigste jeg har lært fra min mor, som nå nærmer seg åtti.
Vi blir litt slitne, vi julemødre. Da kan det være godt å sette seg stille ned med hendene i fanget en ensom kveldsstund. Stirre inn i stearinlysflammen og lytte til favorittjulesangen.
Mammas favoritt er Mahalia Jacksons tolkning av "Silent night". Den kan du høre her:
For en deilig tradisjon mor di har hatt og som du har vidrerført;-) Vi blei kasta ut mens våres vaska og styrte.. Bamsen på bildet e samme som bror min fikk. æ fant den for noen år siden, og ga den til han i gave.. Tror gjensynsgleden var stor( i det skjulte..) Ha noen fine førjulsdager. Klem
SvarSlettSå koseleg! Tar til meg tipset ditt i innlegget under når me skal bake kransekakestenger. Tusen takk for mange flotte gåver, så langt! Ønskjer deg ei fin adventstid.
SvarSlettSå nydelig og fint du forteller! Blir helt varm når jeg leste. Håper vi har klart å formidle noe av det samme til våre barn;)
SvarSlettVakkert innlegg om mor - akkurat sånn var det i min barndom også, bortsett fra at min mor jobbet, og gjorde juleforberedelsene etter arbeidstid - slakt og alt. De var utholdende, disse mødrene, men jeg kan aldri huske at det var noe stress. De fortjener en gullmedalje - en stor en!
SvarSlett