Spjoing! Eller ikke.

Dette er et velkjent fenomen blant strikkere: Rundpinner som tilsynelatende begynner å leve sitt eget liv, med spenst og spjoing! og ekstra krøll både her og der. Nesten umulig, og i hvert fall irriterende og slitsomt, å strikke med.

Jeg var på nippet til å kjøpe ny pinne, men fant ut at jeg kunne prøve et kjerringråd først:

Fyll oppvaskkummen med skikkelig varmt vann.

Legg rundpinnen oppi og la den ligge til den er blitt gjennomvarm.

Ta pinnen opp, strekk forsiktig i vaieren slik at den retter seg ut og tørk den godt.

Voila. Nå strikker jeg videre, på gammel pinne god som ny. Uten spjoing. En sann lettelse!