Farvel til kuleprøven!

For noen år siden ble det vitenskapelig slått fast at det bare var tull å nekte unger å bade like etter et måltid. Ingrid Bjørnov satte sporenstreks opp et regnestykke som viste hvor mange timers bading hun hadde gått glipp av i barndommens somre på grunn av den seiglivede myten. Alle gode foreldre har jo passet på at avkommet har ventet den obligatoriske timen etter mat før de ga seg ut i vannet igjen.

Og alle gode amatør-karamellkokere har jo tilsvarende drevet med fordømrade kuleprøven for å sjekke når karamellmassen har kokt lenge nok til å gi faste karameller. (For de uinnvidde: Kuleprøven består i å ta litt av den boblende karamellmassen på en teskje, senke teskjeen i kaldt vann og så sjekke om massen er fast nok til å trille en kule av. Er den ikke det: Kok lengre. Og min personlige erfaring: Den er aldri fast nok!)

Jeg var bare tolv år første gang jeg prøvde å koke mine egne karameller. Siden den gang har jeg nesten årlig prøvd nye oppskrifter fra diverse julebilag i ukebladene, og hvor mange timer jeg har stått (og stått) ved karamellgryta, må den store mann vite. Vi snakker omtrent tidssløsing i Ingrid Bjørnov/bade-klassen.

Mine standhaftige (og mislykkede) forsøk pågikk hver desember, helt til jeg så kokke-Lise (Finckenhagen) koke karameller på frokost-tv for to år siden.

Jeg, som nesten aldri ser på frokost-tv, hadde en julegave jeg bare måtte strikke ferdig, og dumpet ned foran fjernsynet med strikketøyet. Gudskjelov. For hva skuet mitt øye?

Kokke-Lise lagde perfekte karameller UTEN ørkesløs koking i time etter time. Uten kuleprøve. Uten frustrasjoner. Og de så nydelige ut!

Etter dette ble mitt liv som karamellkoker snudd på hodet, og jeg har nærmest blitt en karamell-misjonær. Skal du koke karameller: Bruk denne oppskriften!

Fløtekarameller

500 gram sukker

200 gram ekstra salt meierismør (setertype)

200 gram kremfløte

1 vaniljestang

50 g kokosfett

Smelt sukker i en jerngryte. Her trengs det tålmodighet. Smeltingen må gå sakte, og du må stå ved gryta og følge med. Dette for å hindre at sukkeret blir brent. Det skal bli klumpefritt og lysebrunt. Rør med tresleiv/tregaffel.

I en egen kjele koker du opp fløte med frø fra vaniljestang. La også selve stanga koke med, men denne må du huske å ta ut.

Når sukkeret er karamellisert heller du den varme fløten over sukkeret. Pass på - dette bobler kraftig!

Rør godt rundt med tresleiv. Tilsett smør og kok opp massen.

Og nå kommer det geniale: La det hele boblekoke skikkelig i 5 minutter.

Trekk gryten til side. Rør inn kokosfettet. (Jeg tror selve hemmeligheten ved karamellene ligger i kokosfettet.) Rør grundig, slik at fettet blander seg med det øvrige.

Hell massen i en bakepapirkledd, liten form - min form måler 18x27 cm, og det gir passe lubne karameller.

La massen avkjøles i romtemperatur. Det tar bare noen få timer før massen er stivnet og kan deles med skarp kniv. Prøvd å få noenlunde lik størrelse på bitene.

Lag "magebelte" av en strimmel bakepapir og pakk deretter karamellene i cellofan.

Oppbevares kjølig.