Husmorferie og morsdag

Jentene la ut en fotocollage på facebook i formiddag, i anledning morsdagen. Hver for seg representerer bildene gode minner fra fine stunder sammen med dem, og jeg smiler både inni og utenpå når jeg ser på dem. Familie, altså - hjertehjertehjerte. Så igjen, snupper: Tusen takk!

De hadde også sørget for nydelige tulipaner. Dette hadde de avtalt med idErik tidligere i uka, ettersom de bor i henholdsvis Tromsø og Trondheim og ikke var hjemme på morsdagen. Som den ordensmannen idErik er, hadde han behørig programmert påminnelse til seg selv for det viktige oppdraget. Han hadde også sørget for å være den som hentet posten hver dag, for å hindre avsløringer den dagen yngstejentas morsdagshilsen kom fram (mer om den litt senere).

Fredag kjørte idErik og jeg sammen til Mo i Rana, for å gjøre en jobb for Kommunal- og moderniseringsdepartementets nyhetsbrev. Da vi hadde begynt nedkjøringen fra Saltfjellet, plinget det i idEriks telefon. Han kjørte, så vi ignorerte plinget. Etter en stund kom han på at det kanskje var intervjuobjektene som ga beskjed om endring i planene. Hanne, gidder du å sjekke meldinga jeg fikk?
Jeg så gjorde.
- Eeeeeh. Det var ikke ei melding. Det var en påminnelse fra kalenderen din. Det står "Husk blomster til Hanne"...
Dermed var vi to som kunne sørge for at blomster ble med hjem. Haha.

Men det ble ikke før neste dag. Oppdraget gikk nemlig ut på å lage en artikkel om levende bysentrum i norske småbyer. Og siden jeg har vært både på Mo i Rana og en rekke andre norske småbyer midtvinters, innså jeg at vi for bildenes del burde bli over til lørdag, i håp om flere byvandrere.
Mens vi var på Mo speidet jeg etter vintersola fra en av "solsengene" som er installert på Havmannplassen. Stilig!
I en gangsti laget av granitt er det felt inn utdrag av tekster fra forfatter Laila Stien. Vi burde gjøre mye mer sånt! Forme våre felles uterom slik at vi kjenner det ene stedet fra det andre. Jeg kjenner jeg blir inspirert på Valnesfjords vegne.

Jeg fikk også en tur innom "kanskje Nord-Norges største bruktbutikk", Askeladden. Og for første gang kom jeg inn i en bruktbutikk uten å få sterke mistanker om at "alt" av interesse var silt ut før det nådde hyllene. Her var det fine ting fra både Figgjo, Egersund og Porsgrund Porselen, med mer. Men jeg er i et restriktivt hjørne for tiden, og ønsker meg heller færre ting enn flere, så jeg gikk tomhendt ut. At noen ventet i bilen la vel også en demper på den mest nidkjære etterforskningen i fulle hyller.

Jeg er også på kjøret igjen (nesten) uten kjøpegodter. Yngstesnuppas morsdagsgave - himmelsk bringebærfylt sjokoladekonfekt! - satt derfor som et skudd i alle smaksløker. Den hadde idErik greid å smugle inn fra postkassen aldeles uten avsløringer :-)

Ei fin helg, og jeg er pigg og klar for ny uke.