Tilbakeblikk

2. november i fjor gikk jeg i akutt kompaniskap med sambygding og ildsjel Nansy M. Schulzki (t.h. på bildet). Et kompaniskap som vi der og da ikke skjønte rekkevidden av, men som vi senere er veldig glade for at vi kastet oss ut i. Det ble et minne for livet, og det gjorde muligens noe med hjembygda vår, Valnesfjord.

Det var sent på kveld. Vi hadde tastet oppbrakt på facebook om HelseNords beslutning om å gi et stort og viktig anbud til Kurbadet i Tromsø i stedet for til Valnesfjord Helsesportssenter. Det kom til å bety masseoppsigelser på senteret, og et dårligere tilbud til en rekke pasientgrupper.

Vi hadde lenket til Saltenpostens leder, som sa at “hvis dette hadde skjedd på Helgeland ville folk gått i demonstrasjonstog”. Vi hadde rødmet over våre tastaturer og skrevet: "Ja, hvorfor går vi ikke i tog, dere?"

Klokka var over ti. En av oss ringte den andre, og det som skjedde i timene og dagene etterpå var like fascinerende som når du har stillet alle dominobrikkene på sirlig rekke og så puffer så vidt borti den første av dem. Drrrrrrrrrrrr.

Fire minutter på elleve den kvelden var facebookgruppen “Nei til nedbygging av Valnesfjord Helsesportssenter” opprettet. På det meste hadde gruppen over 3.000 medlemmer. Aktiviteten var stor, temperaturen høy. Vi satte dato for fakkeltog 8. november - altså nøyaktig ett år siden i dag.

Vi måtte la jobb og familie seile sin egen sjø noen dager, mens vi rekrutterte støttespillere, satte på papir hva som var aksjonens fundament, og generelt holdt oss orientert om sakens utvikling. Intervjuer i aviser og radio, samt en radiodebatt med Helse Nords informasjonsdirektør, var blant de ting vi ble kastet inn i. Parallelt måtte vi skaffe penger til fakler og ta rede på alt fra parkeringsforhold til hvor toget skulle gå.

Tidspunkt for toget var satt til en mandag kveld klokken 18. Da ville begge lokalavisene ha like muligheter for dekning i tirsdagens avis. Det oppstod en liten (men svært velkommen!) komplikasjon da NRK meldte seg og ville sende direkte fra toget, hvilket betydde at togavgang måtte utsettes med førti minutter. Men hva gjør man ikke for å komme på tv?

Fakkeltog-dagen var vakker, men meget, meget kald. Vi var selvfølgelig spente på hva det ville gjøre med oppmøtet.

Vi hadde ikke behøvd å bekymre oss. Folk strømmet til, og vi skjønte at her var det "ganske mange". Likevel: Da Nansy og jeg klatret opp på bordet (!) for å holde vår appell, var det så vidt vi ikke datt ned igjen. Det var et hav av folk. Jeg får fortsatt gåsehud her jeg sitter og tenker tilbake.

Det var fakler og mennesker så langt vi kunne se. Sju-åttehundre, faktisk. Vi så på hverandre, svelget klumpen i halsen, holdt vår appell (som vi hadde rukket å øve igjennom én gang) og sendte flokken av gårde til oppstilling med ordene “Vi går i tog for den sunne fornuften!”.

Ett år senere blomstrer optimismen på helsesportssenteret, og Valnesfjord mobiliserer på mange plan. Jeg er stolt av bygda mi, og tenker at felles kamp mot en ytre "fiende" kan være en nyttig oppvåkning.

Her kan du se Avisa Nordlands video av hele toget.


(PS: Denne teksten har også stått på trykk i Avisa Nordlands bilag "AN Indre")