fredag 31. desember 2010

Takk for det gamle!

Årets siste dag er her, med mildvær og kramsnø. Juletreet drysser, og jeg tar sats for å være klar til strilefse og havreskjorte. Eller hvordan det nå var.
Ikke skjønner jeg hvor 2010 tok flukta - det går så FORT! - men jeg er glad og takknemlig fordi det ble et godt år.

Bloggingen har gått i rykk og napp.
I perioder med lite blogging kjenner jeg at jeg virkelig savner kontakten med medbloggere og blogg-gjester.
Å bruke tid "sammen med" dere gir meg så mye!

Jeg takker for all morsom, givende og hjertevarm kontakt i det gamle året.
Takk for gode råd, inspirasjon og oppmuntrende tilrop.
Jeg ønsker et snilt 2011 til alle!


D'er morosamt med jula

Selv med store jenter i hus (15 og 17 år gamle) havner det fortsatt "leketøy" under juletreet.
Heldigvis!
I går hadde hele familien en fornøyelig kveld med brettspillet Creationary - hvor man i stedet for å tegne eller mime (á la Pictionary, Cranium og andre) skal løse oppgaver ved hjelp av legoklosser.

Anbefalt for personer over 7 år. Hos oss slo det godt an hos lekende mennesker på 15, 17, 45 og 54 år.

Spillet er anmeldt av Brettspillguiden.no.

Les også mer i bloggen til min eldste datter Pia, som i tekst og bilder forteller hva hun syns om spillet!


onsdag 29. desember 2010

Seige og gode kransekakepinner


Jeg har mange titalls kokebøker. idErik har én.
Forsmedelig nok er det gjerne hans ene som har de beste svarene på alt man kan lure på om matlaging.
"Kokebok for den videregående skole" anno 1979 er aldeles lest i filler og mangler perm, men der står ALT.

For eksempel: Hvordan få kransekaken seig og god?
Trickset er å tilsette litt hvetemel i deigen. Da slipper man å plundre med rå potet, loff, nedfrysing og andre kjerringråd for å gjøre en hard kransekake myk igjen.

Denne porsjonen er rikelig til 18 ringers kake. Jeg bruker for øvrig samme deig til Sarah Bernard.

Kransekake/kransekakepinner
800 g mandler
800 g melis
5 ss hvetemel
4-6 eggehviter

Skåld alle eller en del av mandlene. Jeg skålder halvparten, da blir det mer farge og mer smak på kakene.
I kokeboken står det at de skåldede mandlene må tørke i minst en uke. Dette glemmer jeg selvsagt å ta høyde for hver gang, så jeg hurtigtørker dem gjerne på et klede oppå en rist over ettervarme på komfyren. Har også hørt at hårføner kan brukes i nødsfall.

Mal mandlene én gang på mandelkvern.
Bland inn melis og mel. Kna inn lett vispede eggehviter, litt om gangen.
Jeg bruker Kenwood med K-spade til å kna deigen.
Det er viktig at deigen ikke blir for fuktig - da sprekker kakene/ringene under steking. Deigen skal være fast, seig, myk og god å trille. Steik gjerne en prøvekake! Er deigen blitt for løs, tilsett litt mer melis/malte mandler.

Trill fingertykke pølser som du enten steker i kransekakeform eller kutter i ønsket lengde til kransekakepinner. (8-10 cm er fin lengde)
Skal du lage kransekake må du huske å smøre formene godt med smeltet margarin og strø dem med hvetemel/semulegryn.

Legg på bakepapirkledt stekebrett. Stek midt i ovnen, 200 grader, ca. 8 minutter.
Kransekake i form trenger litt lenger steking, men følg godt med - kakene skal ikke bli brune.

Enkel og deilig dessert


Dette var vår julaftens dessert: Vaniljeis med varm sjokoladesaus, servert med kransekakepinner.

Vaniljeisen er ferdigkjøpt. Jeg pleier å ta den opp i god tid (gjerne dagen før), tine den akkurat passe til at den lar seg forme til kuler, og så fryse kulene i en plastbolle. Da er det fort gjort å vippe kulene over i en lekker serveringsskål når det er tid for dessert.

Sjokoladesausen lages av sjokoladepuddingpulver, beregnet for koking. Både smak og konsistens passer perfekt til vaniljeis - bare prøv! Det er også litt morsomt hvordan sausen tykner til pudding i møtet med den kalde isen :)
Sauspulveret blandes i en gryte med 1 dl vann. Rør blandingen jevn. Spe med 8 dl H-melk, og kok opp under stadig omrøring. Sausen må serveres rykende varm!

Oppskrift på kransekakepinner finner du her.



tirsdag 28. desember 2010

Mmmarsipan


Dette er blant mine favoritter når det gjelder hjemmelaget konfekt: Marsipankonfekt med kaffesmak.
Oppskriften fant jeg i et hefte i KK for en del år siden, hvor kaffe var brukt som smakstilsetning i både bakst og godis. Heftet ble borte for meg, men heldigvis fikk jeg nytt etter en bønn om hjelp til redaksjonen.

Du kan selvsagt bruke hjemmelaget marsipan om du har.
Jeg bruker den lilla rullen fra Odense, og syns resultatet blir ypperlig.
Jeg har aldri telt hvor mange konfektbiter oppskriften gir - jeg har bare oppdaget at bitene forsvinner veldig fort.
Porsjonen jeg lager er ganske stor. Det er hyggelig å ha litt å gi bort. Dessuten er det en god del arbeid med denne konfekten, og da syns jeg det svarer seg å lage en del når man først er i gang.

Start med å koke kaffesirup: Bland samme mengde kald espresso og sukker - for eksempel 2 dl kaffe og 200 g sukker. Kok blandingen kraftig i tre-fire minutter. Avkjøl. Oppbevar kjølig på tett flaske eller glass til den skal brukes.

Selve kaffemarsipanen
1,5 ss espressobønner knuses (for eksempel ved hjelp av kjevle eller morter).
De knuste kaffebønnene og 1,5 ss Kahlua kaffelikør knaes inn i 1,5 pakke Odense marsipan.
Pakk marsipanen i plast og la den ligge i romtemperatur.

Kaffekaramell
Denne lager du ved å smelte 150 g hvit sjokolade og 9 ss kaffesirup over vannbad på svak varme. Vær obs på at hvit sjokolade tåler varme dårlig - den har lett for å bli grynete. Rør til blandingen blir jevn og la den bli helt kald i kjøleskap.

Nå er du klar til å forme konfektbitene.
Jeg har prøvd meg fram med to ulike varianter:

1) Form kaffekrydret marsipan til valnøttstore kuler. Trykk dem flate, fyll med kaffekaramell og trykk marsipanen sammen rundt fyllet. Dette gir ulekkert store biter, så jeg velger å avkjøle kulene for så dele dem på midten med skarp kniv = hver "valnøtt" blir to halvmåneformede konfektbiter.
2) Trill en pølse av marsipan, kjelve denne til ca 6 cm bredde og 1/2 cm tykkelse. Legg en stripe kaffekaramell langs midten, "pakk sammen" pølsen og del den i 1,5 cm brede biter. Dette gir firkantene konfektbiter.

Sett dem på bakepapir/matpapir, og sett brettet kaldt en stund mens du gjør klar hvit sjokolade til overtrekk.
Bruk vannbad. Velg en skål med ganske liten diameter, slik at sjokoladen får litt dybde.
Igjen - husk at sjokoladen ikke må varmes for mye.
Du trenger ganske mye hvit sjokolade, minst 3 plater á 100 gram. Du kan tilsette bittelitt kokosfett for å gjøre den mer tyntflytende, men ikke for mye, for da blir overtrekket gjennomsiktig.

Jeg bruker stekepinsett og dypper konfektbitenes underside først. Avkjøl.
Deretter lar jeg hver konfektbit hvile på en gaffel mens jeg dekker biten med smeltet, hvit sjokolade ved hjelp av teskje. Hold deg over sjokoladeskålen hele tiden, slik at ingenting går til spille. Varm blandingen opp hvis sjokoladen blir for tyktflytende.

Sett bitene til ny avkjøling.
Av hensyn til siste operasjon - pynting av konfekten - er det nå lurt å plassere bitene litt sirlig på geledd :)

Siste finnish er å ringle mørk sjokolade til pynt.

Smelt noen ruter kokesjokolade i en plastpose i mikroen. Bruk svak varme og pass godt på, sjokolade svir lett, og dessuten vil plastposen smelte ved for høy varme. Skjer dette må du starte forfra med ny pose og ny sjokolade.

Klipp et lite hull i posens ene hjørne.
Prøvekjør ringlingen over et matpapir, til du ser at du får jevne, tynne striper uten skjelving.
Jeg anbefaler litt store, sideveis bevegelser, slik at du ringler over alle bitene i bredden uten å stoppe. Her nytter det ikke å nøle!


Til slutt må konfekten bli skikkelig kald før du legger den i tett boks med matpapir mellom lagene.

Som annen hjemmelaget konfekt må den oppbevares kaldt til den skal serveres.
Kald bod eller et kjølig soverom er bedre enn kjøleskap.

Lykke til!


Juleroman, faktisk



Det finnes jo alt fra julehåndklær og julekaffekanner til julemusikk og julefilmer. Så hvorfor ikke juleromaner?

Mine oppmerksomme døtre hadde fått med seg at jeg nevnte en "utrolig fin bok som så så koselig ut". Jeg mente å huske at den handlet litt om julepynt og Italia like etter krigen, eller var det kanskje under krigen?Men hva den het og hvem forfatteren var og hvordan boken egentlig så ut... eh, det husket jeg ikke. Men jeg ønsket meg den.

Da de var innom Ark på julehandel, og fikk øye på boken "Glassarven" av Marci Alborghetti, skjønte min eldste datter umiddelbart at "Her er boken mamma ønsket seg!".

Gjett om jeg koser meg med denne julegaven!
Litt om handlingen: Vi befinner oss i Italia under andre verdenskrig. Anna driver et barnehjem hvor hun skjuler jødiske barn. Hennes kjæreste eie er en samling med 12 juleornamenter, skjøre og vakre glassfigurer hun har arvet etter sin mor. For at de ikke skal bli ødelagt under krigen, sender hun dem til sin kusine Filomena, som emigrer til USA og gir juleornamentene til familie og spesielle venner. Etter seksti år vil Filomena samle de tolv krystallfigurene og deres eiere. Motvillig går de med på å feire jul sammen.

"Glassarven" er forfatterens tolvte roman, og jeg er nysgjerrig på å lese mer av henne.
Og Juritzen Forlag på sin side lover at dette er første bok i serien av juleromaner som forlaget satser på å gi ut årlig. Så da gleder jeg meg allerede til jul 2011.


mandag 27. desember 2010

Budskap med sting


Eller skulle jeg si sting med budskap?
Til bursdagen min i juni fikk jeg materialsett til mitt første geriljabroderi.
Første juledag fikk jeg endelig tid og piff til å sette tråd i nålen og gå i gang.
Når jeg tenker meg om: Jeg får alltid lyst til å strikke, brodere og produsere noe straks julegavene er åpnet og den virkelige julefreden senker seg.

Det føltes nesten som helligbrøde å brodere nettopp dette budskapet på nettopp denne dagen, men følg med. Dette er nemlig bare å anse som oppvarmingsøvelse for et atskillig mer julete broderiprosjekt som ble kjøpt på salg i januar 2010...

Jeg gjorde en liten tilpasning, og erstattet ordet dritt med drit.Det klinger bedre på min dialekt.
I dag ble geriljabroderiet dampet og satt i ramme.

Nå lurer jeg på hvor det skal henge.
Og jeg kjenner at jeg - velvoksne kjerringa - gruer litt til at mamma skal se det...

Fortsatt gledelig jul, alle sammen! Hvis det fortsatt er noen "alle" å snakke til etter omseggripende vanskjøtsel av bloggen de siste månedene.