Ut av likevekt

Jeg vet jeg blir urolig av å lese slike historier. Likevel ga jeg meg i kast med "Alltid Alice". Den har kostet meg både nattesøvn og likevekt. Likevel er jeg glad jeg leste den.

Kort om handlingen: Hovedpersonen Alice, som er psykologiprofessor ved Harvard, får Alzheimer i en alder av knappe 50 år. Gjennom romanen følger vi utviklingen av sykdommen, og ser hvordan den påvirker både Alice og hennes nærmeste familie og kollegaer.
Historien fortelles fra Alices synsvinkel, og som leser får du gå noen runder med deg selv med tanke på hvordan du behandler mennesker med demenssykdommer.


"Alltid Alice" er Lisa Genovas debutbok. Genova er nevrolog og ble spesielt interessert i Alzheimer da bestemoren utviklet sykdommen. Da hun hadde manuset ferdig, var det ingen forlag som ville gi det ut. "Ingen vil lese en roman om Alzheimer. Skriv heller sakprosa," var rådet fra en av forleggerne.

Genova tok - heldigvis! - saken i egne hender, og ga ut romanen på eget forlag. Særlig en anmeldelse i Boston Globe satte fart i salget, og med ett konkurrerte tre etablerte forlag om å få gi ut Genovas bok. Etter nyutgivelsen havnet boken på New York Times' bestselgerliste.

Jeg har hatt boken liggende på vent en stund; jeg måtte ta den på et tidspunkt hvor jeg følte meg sterk og klar til et foruroligende tema. Historien fortelles i en svært nøktern stil. Det gjør den ekstra gripende.

Jeg pleier å sovne fra mine bøker etter få siders lesing om kvelden. Denne gangen lå jeg våken til siste blad var snudd.
Selv da fikk jeg ikke sove.
Da ble jeg liggende og gruble på egne glemsomhetsepisoder...