Himmelsk bringebærsorbet

Det går i bringebær for tiden. Bærsesongen er mange uker forsinket i år, og idErik og jeg utnytter nå ettermiddagstimene så godt vi kan til å sikre oss sommersmak til å putte i fryseren.

Her om dagen fikk noe av fangsten lov til å bli bringebærsorbet i stedet for tradisjonelt syltetøy.
Å milde himmel. Noe så godt!

Ifølge idErik også enkelt å lage, og med hans metode behøver du ikke tenke på å røre i sorbeten under frysing, for her blir det ikke isnåler.

Her er oppskriften, til ca. 4 porsjoner.

Start med å koke sukkerlake, av 300 g sukker og 2 dl vann. La koke i fem minutter, til laken får en sirupsaktig konsistens. Avkjøles og fryses. Denne sukkermettede laken vil aldri bli knallhard under frysing, og du kan lage sukkerlake mange dager i forveien. (obs - dette er mer sukkerlake enn du trenger til 4 p.)

En "passe mengde friske bringebær" - for eksempel 1/2 kg - moses med stavmikser. Deretter presser du bærmosen gjennom et gullende rent klede. Hold på en stund, slik at du sikrer deg mest mulig saft fra bærene!

Nå er det tid for å blande bær og frossen sukkerlake. Bland inn sukkerlake litt etter litt, og smak underveis. Stopp når den er passe søt og passe syrlig etter din smak. Den frosne sukkerlaken som blir til overs kan du oppbevare i fryseren til neste gang.

Sorbeten fryses ned i passe porsjonsformer, vi brukte vanlige glass. Ta glassene ut av fryseren en stund for servering, slik at du får løsnet sorbeten.

Smaker veldig godt sammen med en ren og enkel vaniljeis. Jeg har brukt melonkulejernet for å lage de nusselige iskulene. Litt sjokolade-stivnesaus på isen smaker også godt.

Bon apetit!

Når Julie svinger slikkepotten

Fredag er selveste kosedagen. I går til og med med dessert etter pizzaen. Husets yngste er en flittig baker, og hennes "Pink Chocolate Cupcakes" smaker like godt som de er nydelige å se på. Saftige sjokolademuffins med rosa vanilje-smørkrem. Mmmmm.

idErik og jeg trodde at muffins og cupcakes var samme sak. Jentene holder hardt på at det er en forskjell. Og eldstejenta svingte opp med Selveste Definisjonen: "A muffin is just an ugly cupcake". Så da vet vi det.

Oppskrift fra Det søte liv, pappformer fra Aahlens.

Takk for mat, Julie! Og god helg, alle sammen!

Nudelsuppe

Ferdignudler servert uten ekstra dikkedarer er jeg ikke noe glad i. Som basis for en nudelsuppe blir de mye bedre. Denne lager du på 1-2-3. Start med kjøttbollene.

Nudelsuppe, 3-4 p.
2 pakker kyllingnudler - lages etter anvisning på pakken
3-4 dl frossen grønnsakblanding som du varmer i mikro eller kokende vann

Kjøttboller
1 pk. kyllingkjøttdeig
salt
pepper
potetmel
melk/fløte

Spe kjøttdeigen ved å blande alt i food prosessor. Bruk en barneskje til å forme valnøttstore boller. Disse trekkes i varm hønsebuljong - 1 terning pr. 3 dl vann.

Mens bollene trekker i krafta/buljongen tilbereder du nudlene som normalt. Når disse er ferdigkokt er det viktig at kjelen ikke blir stående og putre unødig, da går nudlene nærmest i oppløsning.
Tilsett kjøttboller med buljongen, samt grønnsakene med evt. kokevann. Juster suppen med mer væske og evt. mer krydder/buljonnterning om ønskelig.

Server straks, gjerne med hvitløksbagetter.

God middag!

La det skje!

Er ikke dette noe å ønske seg til jul, dere?

Du finner mer fantastisk bestikk her på Etsy.
(Takk til bloggen Sjarmerende gjenbruk som satte meg på sporet.)

Så enkelt, så godt

Dette er en superrask og velsmakende pastarett som 18-åringen komponerte i studentkjøkkenet sitt her om dagen. Hun la ut bilde på bloggen sin, og vi ble inspirert til å kopiere.

Baconterninger brunes mens du koker den pastaen du foretrekker.
Når begge deler er ferdig siler du vannet av pastaen og serverer den med bacon, pesto fra glass og noen cherrytomater.

Snadder!

Vilt god dessert

Vi i Valnesfjord er så heldige å ha tilgang på Verdens Beste Softis. Jeg tror søstrene Bakkegård, som driver Strømsneskiosken, må være uvanlig nøye med renhold av maskinen. Pluss at de sannsynligvis har en egen "magic touch".

I hvert fall: Gårdagens tokt i bringebærskogen ga for liten uttelling til at vi orket å varme opp syltegryta. Resultatet ble at idErik ble sendt til kiosken med en tupperwareboks under armen, for å kjøpe iskrem tilsvarende tre softis.

Vel hjemme benket hele flokken seg rundt kjøkkenbordet og spiste en mektig kveldsmat som vi kommer til å huske lenge: Villbringebær med softis. Nam!

Koppevaksine? Nei takk!

Jeg begynner å bli beryktet for min koppemani. På kontoret har jeg en kopp for ethvert tenkelig humør eller antrekk (pluss nokre til.)

Her hjemme sniker jeg så mange kopper inn i skapet som overhodet mulig. idErik har (nesten) sluttet å spørre: Og hva skal du kaste for å få plass til denne??

Dette er foreløpig siste tilskudd. En lysegul, lekker sak som jeg kjøpte på helgetur til Umeå, laget av svenske Eva A. Holmström.

Nydelig kopp som bare blir enda bedre når man overraskes med kakao til helgefrokosten!

Jeg er ganske sur!

Det er første dagen i september 2012. Det betyr at glødepærene er en saga, blott.

Hovedinnvendingen mot glødepæren er at mesteparten av strømforbruket i disse lampene ikke går til lys, men til oppvarming.

Glødepærer er geniale for oss som bor i en del av verden der behovet for lys stort sett sammenfaller med behovet for oppvarming. Men tror du noen bryr seg om det? Tror du det hefter at vi er mange som må skru panelovner og varmekabler opp for å veie opp for varmetapet med de nye (svindyre!!) pærene?

Jeg blir sur når jeg får følelsen av at jeg ikke teller.

Vi har nettopp brukt 800 kroner å å skifte ut pærene i utelampene våre. Lamper som har pleid å lyse godt opp rundt huset, både på terrasser og hagestier. Nå må jeg (helt sant!) lukke opp døren og se direkte på lampen for å avgjøre om den er påslått. Og det er på pluss 15 grader. Det skal bli spennende å se på effekten i minus 15.

Dessuten blir jeg ytterligere pissesur fordi vi har tatt de første alternative pærene i bruk innendørs også. Grønnskjær i lampettlyset inngår ikke i min drøm.

Innse det, jenter - når glødepæren forsvinner har vi vært på vårt peneste. Her er det bare å satse på stearinlys. *mumle, mumle, knurr*

PS. Bildet har jeg lånt her.

Døgnåpen skattkiste

Jeg elsker å gå i bruktbutikker, så sant de er godt drevet. Med det mener jeg særlig at de må være appetittlige, og at varene er rene og i orden. Loppis og bruktbutikk som lukter skittent, og der du knapt kan vente med å få skrubbet hendene er bare... æsj.

Jeg har gjort mange sjarmerende og sågar gode kjøp på bruktbutikker. Det tar tid å snoke mellom skattene, og du bør stikke hyppig innom. Man vet aldri når godbitene dukker opp, og like fort er de jo borte igjen. Men av og til klaffer det helt, og det er morsomt.

Visste du forresten at Fretex har en nettbutikk? Den finner du her.

Tips:
Akkurat i dag er det fraktfri fredag hos miinto - bruk koden "fraktfri fredag" i gavekortfeltet i shoppingbagen.

Hvitløkskylling - nam!

Jeg har for lenge siden lovet dere flere tapasoppskrifter. Her er en riktig deilig kyllingvariant, som også kan serveres som hovedrett i en vanlig middag. Smaker godt sammen med bakt potet, ris, pasta eller brød - eller altså på tapasbordet.

Pollo al ajillo - Kylling med hvitløk
500 g kyllingfilet
6 ss hvetemel
5 ts salt
1 ts pepper
Noen ss olivenolje
8 fedd hvitløk

Kyllingfileten skjæres i gaffelstore biter. Tørk bitene med kjøkkenpapir. Mel og krydder blandes i skål eller plastpose. Vend kyllingbitene i blandingen.

Skrell hvitløk, skjær feddene i skiver. Varm oljen opp med hvitløksskivene i; unngå at hvitløken blir brent! Stek kyllingen i passe varm olje.

Du kan evt. tilsette et par ts sherry etter at kyllingen er ferdig brunet (det står i oppskriften, men jeg har aldri brukt det).

Pass på at kyllingen blir gjennomstekt. Hold den varm/lun til servering.

Så fatet passer!

Jeg er fleksibelt innstilt, muligens også litt lat, og tilpasser meg tingenes tilstand. idErik er min rake motsetning. Ser han et forbedringspotensial (og det gjør han!), skal det helst aktiveres.

Svært ofte nyter jeg godt av hans årvåkenhet og offensive innstilling.

Som da han hadde hørt/sett seg lei på at et plastbrett med glorete mønster fikk skjemme ut den ene marsipankaken etter den andre.

Da oppsøkte han "glassjentene i Sulis" - CK Design - og fikk laget dette flotte fatet til meg. Perfekt til mine marsipankaker i størrelse 30x40 cm.

Trenger jeg si at kakefesten får et løft?

Nå har glassjentene laget premier til VM i dans som arrangeres på Fauske i neste måned.  Kjempeflinke er de!

Hvit pizza

Mandag og snart helg - juhu. Da kan du jo planlegge hva du skal servere. Hjemmelaget pizza er alltid stas.

Det er ingen naturlov som sier at man MÅ ha tomatsaus på pizza. Her er en variant med hvitt fyll, som i hvert fall slår kjempegodt an hos voksne.

1 stor pizza (som nesten dekker stekebrettet)
6 dl hvetemel
2 1/4 dl temperert vann
1 pk gjær
1 1/2 ts salt

Bland alle ingrediensene. La heve til omtrent dobbel størrelse. Kjevle tynt direkte på stekebrettet, du trenger ikke bakepapir eller smøring, men pass på at det er litt mel mellom deigen og brettet. Hvis du lar bunnen etterheve 15-20 minutter før du legger på fyllet, får du et ekstra luftig resultat.

Topping
Her har jeg kun omtrentlige mål på ingrediensene. Du trenger ca. 5 ss creme fraiche, 2-3 ss philadelfia, et par fedd finhakket hvitløk. Rør blandingen myk og smidig og smak evt. til med litt salt og pepper.
Smør toppingen utover pizzabunnen.
Dryss over et tynt lag revet mozzarella.
Fordel spekeskinkeskiver utover pizzaen.

Stek pizzaen som normalt - min måte: 250 grader, nederst i ovnen med pizzafunksjon. Følg nøye med - det er kort vei fra ferdig til brent.

Serveres med ruccola på toppen.

Knallgodt!

Kan du hjelpe?

Jeg har en god, gammeldags kjøttkvern som jeg stort sett bare bruker til å lage en spesiell type småkaker på. Problemet er at jeg mangler innsatsen (to tynne metallskiver) som trengs for å sprøyte kakedeigen ut i fine strimler.

Slik ser de nødvendige skivene ut.

Har du noen slike liggende og slenge, som ikke blir brukt?
Eller har du tips om hvor jeg kan henvende meg? Det er jo ikke så lenge til jul...

Må ikke åpnes...

Gammelordføreren i Sel kommune har, post mortem,
klart å lage masse oppstuss rundt sin mystiske pakke.

Det fikk meg til å tenke på vår egen Familiehemmelighet. I dag måtte jeg hente den fram fra sitt skjul, bare for å se og klemme litt, og lese instruksjonsbrevet på nytt.

Det er svigerfar Carl August som er arkitekt bak vår mystiske pakke. På sin 70-årsdag, 15. april i 1997, troppet han nemlig opp i familiekalas med tre likedanne pakker. Emballert i rødrutete hyllepapir, behørig klistret igjen med pakketeip fra Interbok, og for sikkerhets skyld surret med solid hyssing.

Skriften på etiketten lyder:
"Familie-hemmeligheten. Må ikke åpnes. Les instruksjonene."

Hans tre sønner Kjell, idErik og Jan Helge fikk hver sin pakke.

Forutsetningene lyder: "Hemmeligheten må ikke under noen omstendighet åpnes før tidligst 15. april 2197. Hemmelighetens innhold har i dag null økonomisk verdi. Verdien består nettopp i at den ikke kan åpnes før datoen. Innholdet og emballasjen er forberedt for langtidslagringen og tåler frost og varme, men ikke opphold i vann eller ildebrann."

Totusenetthundreognittisju. Vi snakker to hundre år! Ordføreren i Sel var jo beskjeden i sammenligning. Her er det bare å smøre etterkommerne med tålmodighet...

Betryggende

18-åringen er godt og vel installert i sin nye leilighet i Tromsø, og er i gang med lektorstudier og studentliv. De som vil følge med på livet i kollektivet kan lese fellesbloggen deres her (vi advarer mot sterke scener...;-)

Feministen i meg ble glad for å se at akkurat dette bildet var noe Pia gjorde ferdig til hun skulle flytte.

Godt, godt!

Pai med fetaost

Pai er populært her i huset. Som regel fyller vi den med skinke, løk, egg, ost og fløte, men denne middelhavsvarianten er også meget god.

Pai med fetaost
Bunn
150 g smør
3 dl hvetemel
2 ss vann
Blandes i food prosessor.

Kjevle/trykk deigen ut i paiform, 26 cm. Prikk bunnen med gaffel, la den stå kaldt 1/2 time.

Fyll
400 g kjøttdeig
1 rødløk
smør til steking
salt og pepper
1/2 dl chilisaus
1 hvitløkbåt
1/2 dl hakket fersk basilikum
150 g fetaost i terninger
100 sherrytomater
Noen svarte oliven

Kjøttdeig og hakket løk brunes i panne. Smak til med salt og pepper. Tilsett chilisaus og presset hvitløk. La putre i 10 min. Rør inn basilikum. La blandingen avkjøles litt før du heller den i paiskallet. Strø over fetaost, halve tomater og svarte oliven.
Stekes ved 200 grader i ca. 30 minutter.

Pynt gjerne med blader av basilikum.

Serveres med en grønn salat.

Hadde det vært noe tak i meg...

...hadde jeg svingt tryllestaven (les: heklekrok og malepensel) over en medtatt damesykkel som står utenfor husveggen her. Hm. Ja. Det hadde vært noe. Push meg, den som kan!

Pludrehanne spør publikum

Til sjøs en nordnorsk sommerdag. Ikke noe heslig!

Jeg lovte jo, for "læng-å-læng-sia" at det skulle komme et innlegg om vår nyanskaffelse, båten. Den har siger og skriver vært svært lite brukt. Det har vært en værmessig drittsommer, og jeg har valgt å jobbe-jobbe-jobbe i regnværet, med den listige plan å kunne ta fri så snart solen melder seg. Det ble mye jobb og lite båt, for å si det sånn. Senere tok jo dessuten sommeren en trist vending, som dere vet.

Men altså:

Fornøyd skipper på dekk, på kaiplassen vår på Kjerringøy.

Båten er en 31 fots Sandvik anno 1988. Den er kjøpt fra en venn som har stelt like godt med båten sin som vi har gjort med ungene våre, så her er det meste tatt hånd om på beste vis.

Til og med husarbeid er koselig ombord :-) Og så DEN utsikten.

Under forrige eier hadde båten navnet "Shanty". Det er et pent navn, og vi har fått lov til å overta navnet, hvis vi vil. Men vi vil helst døpe den på nytt. Kattepina er at det virker nesten umulig å finne et navn som sitter, og som "er oss", og som fungerer i dagligtale. "Til helga skal vi ut med ...", om du skjønner?

Litt stæsj må man ha i sitt andre hjem! Green Gate, ja.

Jeg kunne tenkt meg å kalle den Mompedotta - oppkalt etter svigerfars robåt.
Vi har også vært inne på tanken "Søstrene Veigård" - så er den oppkalt etter alle de tre døtrene. Og i samme åndedrag kom idéen "Søsterskipet".

"Saltens perle" og "Tjorven" har vi vært inne på.

"Haillmaraton" ble forkastet. "Sjarkhora" likeså. Det er jo grenser for hva slags image man vil klappe til kai med...

Men seeee - den fine kaffekoppen vi fikk i innvielsesgave til båten, fra (ste)datter Elin og svigersønn Rasmus. Min favorittkopp for tiden, og snart skal den ombord! Koppen er laget av Pias Potter.

Herved spør jeg publikum: Hva skal båten hete?