Melk + varme + tid = deilig gomme

For noen uker siden gjorde idErik og jeg en filmjobb på Universitetet i Nordland. Mens vi pauset i kantina kom en gammel skolevenninne bort og så liksomstrengt på meg. "Hanne, si meg en ting! Koker du ikke gomme?"

Jeg ble forbauset. Svaret var forsåvidt nei - men jeg visste jo ikke at det syntes utenpå at jeg var av det slaget. At jeg tilhørte dee ikke-gomme-kokende. Men så kom forklaringen:

"Jeg skulle koke gomme, og var helt sikker på at jeg skulle finne oppskrift hos deg. Men nå har jeg endevent og ristet pludrebloggen opp/ned, uten så mye som et lite gommetips. Det hadde jeg ikke trodd om deg," sa hun spøkefullt.

Jeg måtte medgi at jeg riktignok hadde forsøkt gommekoking, men det var mange år siden, og at jeg også hadde tenkt lenge på å gjøre et nytt forsøk.
Og se nå hva som hender. Denne spøkefulle refsen var alt som skulle til!
Jeg har bladd i mammas håndskrevne kokebok. Ganske som jeg trodde: Ingen gommeoppskrift. Dermed ble det et realt sveip på nettet, innom diverse tradisjonsmatsider. Det er utrolig mange måter å koke gomme på! Jeg endte med å hente inspirasjon både hist og pist. Jeg endte med en litt for søt gomme. Det måtte jeg kompensere med mer kulturmelk enn jeg først hadde sett for meg. Neste gang skal jeg både være mer forsiktig med sukkeret og bruke litt mindre kulturmelk. Men saftig og smakfull og god - det ble den!

Gomme - ca. seks små bokser

1,8 dl H-melk
1 l kulturmelk
1,5 dl kremfløte
3 dl sukker (dette ble litt søtere enn nødvendig)
5 skiver gudbrandsdalsost (kan sløyfes)
1 krm salt
1 krm kardemomme
2-3 dl rosiner
Rikelig kaneldryss når gommen er kommet i boks

Bruk svak varme og kok opp H-melka under omrøring. Når denne koker, røres kulturmelka inn under visping. Du vil da se at melka blir grynete - det kalles at melka blenges.
Tilsett sukker, fløte og evt brunost. La det hele koke i time etter time...
Det er viktig at du koker uten lokk; væsken skal fordampe underveis.
Det skal boble synlig i gryta. Du trenger ikke røre hele tiden, men la det heller ikke gå for lang tid mellom hver gang du sjekker gryta.

Jeg satte igang mitt gommeprosjekt litt vel seint på kvelden. Da jeg la ut et hjertesukk på facebook (se over), fikk jeg flere gode råd:
Du kan avbryte kokinga, sette gryta kaldt over natta og fortsette neste dag (Takk for tipset - det var nettopp det jeg gjorde. Gikk helt fint.)
Du kan halvkoke gommen og fryse ned på melkekartong - da er det lett å lage nykokt gomme "når som helst"
Du kan koke gommen ferdig og fryse den i passe porsjoner UTEN kanel. Etter tining koker du den opp med et par ss melk, hell den i skål og dryss med kanel. Voila! Nykokt gomme.
Du kan "jukse" ved å sile av litt av væsken. Det blir nydelige brød om man bruker myse som deigvæske.

Mysedybden - et nyord skapt for anledningen - skal krympe til under det halve før gommen er ferdig. Farge og fasthet kommer etter hvert. Smak til med kardemomme og salt. Jeg leser at noen også lar en kanelstang koke med i gommen.
Mot slutten av koketiden bør du passe gryta nøye. Senk temperaturen. Jeg lot rosinene koke med den siste halve timen, mens gommen bare småboblet. Det er ikke stas om rosinene koker i stykker.

Jeg anslår at denne porsjonen kokte i ca. fire timer til sammen, med da hadde jeg altså kjølt den ned underveis.

Du skal avslutte kokingen før gommen har fått den konsistensen den skal ha som pålegg. Gommen fastner når den blir kald. (Bildet med den gule slikkepotten i gommegryta er tatt like før jeg avslutter kokingen.)

Den gommen som skal spises de nærmeste dagene, kan du ha i en lav serveringsskål. Resten heller du i emballasje som egner seg for frysing eller for å gi bort - nesten ingen koker gomme lenger, så dette er en flott gave. Du gir rett og slett av din tid! Gi gommen et realt kaneldryss på toppen. Avkjøl helt før du setter på lokket.

Smaker godt på brødskiver og vafler, og er uunnværlig som tilbehør til gammeldagslefser.