Hey, hey, hey!

Vi har hatt jul og nyttår, familieforøkelse (et jentebarnebarn ble født i romjula!) og en hardnakket influensa som så langt har vart fra 21. desember for min del. Og den later ikke til å være helt over enda. Det er av og på med symptomer, og ekstremt behov for hvile. Har i det minste fått lest mange bøker - noen av dem skal jeg omtale på bloggen.

Men i dag klarte jeg å være ute og rydde snø ganske lenge, og deretter spasere til butikken, så det går framover.

Nå har jeg masse på blokk og brikke som jeg ønsker å blogge om. Det kan jo passe å varme forsiktig opp en utrent bloggmuskel med å juble over sola, som nesssten er tilbake i Sankthanshågen.

Jeg satt klar med kamera i fall solskiva skulle presse seg over åsryggen. Den pleier å vise seg her 10. - 11. januar etter noen ukers fravær.

idErik har jo fotografert mye mer enn meg, og vet hvor fort man kan bli akkurat for sein til å forevige et lysfenomen.
- Ta nå, ta nå! sa han fra andre siden av bordet.
- Det er ikke sikkert det blir mer enn det der.

Han hadde rett.
Jeg fulgte heldigvis rådet om å fange solgløden i skydekket, i det minste. I neste øyeblikk var det over. Jeg må si jeg ble litt overrasket over det som viste seg på bildet. Her har kameraet sett noe som jeg strengt tatt ikke så. Det ser jo virkelig ut som ei hel sol!

Men: Ifølge idErik skyldes det mest at jeg har fokusert på smijernslysestaken og at kameraet derfor har samlet den uskarpe glansen i en klump. Men okei - det holder for meg. Katta røyter som besatt og sola er nesssten tilbake. Det går mot vår.

God helg, alle sammen!