God bok!

Av og til skammer jeg meg over hvordan jeg helst velger litteratur fra gjenkjennbare omgivelser. Norsk, nordisk, i hvert fall europeisk/vestlig. Jeg vet jo at det finnes haugevis av gode bøker som kunne opplyst meg og utvidet min horisont, men jeg har som regel ikke pågangsmotet som skal til.

Her er et eksempel på en bok som ikke bare underholder, men som også har noe viktig å lære bort. En svensk bestselger med handlingen lagt til Bangladesh. Hvor sjeldent er ikke det?

Forfatteren Helena Thorfinn var journalist i mange år før hun skiftet beite og ble utviklingsanalytiker for det statlige utviklingsdirektoratet Sida og for Redd Barna."Før flommen tar oss" er Thorfinns debutroman, og sterkt inspirert av det hun opplevde i sine tre år ved den svenske ambassaden i Dhaka, Balngladesh.

– Det var som å befinne seg på 1700-tallet, bare med mobiltelefoner, sier forfatteren om livet i det flomtruede Bangladesh.

Handlingen i romanen veksler mellom det privilegerte livet til bistandsarbeiderne og den fattige lokalbefolkningens (og da særlig kvinnenes) forsvarsløshet.

I boken møter vi Sofia som har fått jobb på den svenske ambassaden i Dhaka. Ektemannen og to små barn følger med. Det blir et overveldende møte med menneskemylderet, uendelig fattigdom, utbredt korrupsjon og bunnløs urettferdighet.
Parallelt med at den svenske familien er nye i Bangladesh, brennes en ung kvinne til døde av sin mann og svigermor. Ingen i landsbyen reagerer, og de to søstrene hennes innser at en lignende skjebne venter dem. De flykter til storbyen og havner, ad smertefulle omveier,  i Sofia og Jannes hus.

Dette er en bok som vekker harme og engasjement, men også håp - og som lærer oss noe om kompleksiteten i bistandsarbeidet. Jeg er glad jeg leste den!

Her kan du lese forfatterens egen begrunnelse for å ha skrevet boken.