lørdag 18. januar 2014

Lørdagsgrøt - the pludrehanne way!


Jeg liker allslags grøt - i hvert fall de jeg så langt har smakt - men spiser det ikke ofte. Jeg er ikke den som har fast rutine på havregrøt hver morgen eller risengrynsgrøt hver lørdag. Den eneste grøtrutinen jeg kan komme på, er vel strengt tatt lillejulaftensgrøten med mandel i.

Men en og annen lørdag blir det grøt, og de beste lørdagene blir det to slags grøt - sammen!

Grøt er trolig en av de eldste varmrettene vi har (om vi ser bort fra kjøtt eller fisk stekt over bålet). Den sies å være like gammel som det eldste landbruket. Det er ikke sikkert jeg ville vært like begeistret for grøt i sine aller tidligste utgaver - den var neppe så lekker som dagens varianter...

Risengrynsgrøten var lenge rikmannsgrøt. Det sies for eksempel at det ble spist risengrynsgrøt på Malmøhus slott julaften i 1541 (og det er jo en morsom parallell til at det ble servert puffet ris som dessert i min mormors bryllup på 1920-tallet - "tenk - Peder har bestilt to kasser japansk ris!" lød omkvedet).

Rømmegrøten var de store anledningers grøt. Til bryllup, barsel, olsok og jonsok og når slåtta var ferdig.

En mellomvariant - for å drøye den kostelige rømmegrøten - var å legge risengrynsgrøt først i tallerkenen, og deretter et lag med finere rømmegrøt på toppen. Og det er akkurat det som er min store favoritt. Risengrynsgrøt og rømmegrøt på samme skje - nam!

Risengrynsgrøt koker jeg fra Toro-pose. Til rømmegrøt bruker jeg denne oppskrifta:

Rømmegrøt, 3-4 porsjoner
5 dl seterrømme
2 dl hvetemel
5-6 dl melk
1 ts salt

La rømmen koke i 5 minutter. Bland inn hvetemelet. Rør kraftig til det blir klumpefritt. Spe gradvis med melk til grøten har fått passe tykkelse. La koke i nye 5-10 minutter før du smaker til med salt.
(I originaloppskrifta står det at jeg på et gitt stadium skal skumme av fettet som pipler ut fra rømmen, for så å servere det til grøten. Det har jeg gitt opp.)

Nå er visst grøt i ferd med å bli trendmat. Blant annet står havregrøt på menyen på den utrolig koselige kaféen "Smørtorget" i Tromsø, og i København åpnet verdens første grøtbar for et par år siden. (og etter at jeg publiserte dette innlegget var det en på facebook som siterte fra Dagbladet at "grøt er den nye sushi'en")

Trend eller ei. Grøt er godt!
(eller som det het i den gamle kaviarreklamen: "Mor sier kaviar er sunt. Jeg liker det likevel, jeg!")



6 kommentarer:

  1. Rømmegrøt og risengrynsgrøt sammen har jeg aldri smakt. Men de selger begge deler i kantina på universistetet hver fredag, kanskje jeg skulle prøve å kombinere det neste gang?

    SvarSlett
  2. Kombinasjonsgrøt høres spesielt ut, kanskje det bør prøves en dag:-)

    Du har en koselig og inspirerende blogg som jeg titter ofte innom.
    God helg ønskes deg:-)

    SvarSlett
  3. På, nå fikk jeg lyst på rømmegrøt. Har aldri prøvd å spise rømmegrøt og risgrøt sammen. Tror nå det må prøves en dag :)

    SvarSlett
  4. Dette må prøves,takk for tipset:).

    Tina

    SvarSlett
  5. Det hørtes kjempegodt ut - har aldri tenkt på at man kan spise både rømmegrøt og risengrynsgrøt samtidig! Det skal testes :) ha en god helg!

    SvarSlett
  6. Rømmegrøt oppå risengrynsgrøt var vanlig før i tiden. Mine bestemødre brukte å lage det, når høyet var kommet på hesjer eller i hus.
    De kalte dette slåttgrøt.
    Kok rømmen i ca et kvarter, og visp så inn 10 g hvetemel pr. dl. rømme. La dette koke under forsiktig røring til smøret kommer, og kok litt videre, til det blir bra med smør. Denne grøten skal ikke spees ut med noen ting, men sprees over som et tynt lag oppå risengrynsgrøten. Kanel og sukker oppå.
    Drikk rød saft ved siden av, da det fort kan bli vel mektig å drikke melk ved siden av.

    Hilsen Hans

    SvarSlett