Villere og billigere blir det ikke

Det er ikke mye bilstoff i pludrebloggen. Men i dag klinker jeg til med et 100 % uautorisert råd til den vesle menigheten av bileiere som kjører rundt i tidligere postkasserøde, gilde farkoster - og som nå skammer seg over en helmatt, solfalmet og tilnærmet rosa lakk.

Det var tilfellet med min gode, gamle Ford Mondeo.
Så matt var den at jeg foretrakk regn. (Våt bil = blank lakk.)

En dag, etter en bilvask med mistrøstig resultat, datt en idé ned i hodet mitt: Denne bilen trenger en oljemassasje.

Veien inn til kjøkkenbenken var kort. Der hentet jeg en flaske med solsikkeolje, som jeg smurte bilen inn med ved hjelp av kjøkkenpapir. Polering var unødvendig.
På det øverste bildet ser du tydelig skillet mellom smurt og ikke smurt - effekten kom umiddelbart.

Total kostnad: toppen 3 kroner.
Resultat: Gnistrende rød lakk.

"Ha-ha. Den bilen må du i hvert fall ikke lene deg inntil!" var det mange som sa da de hørte om mitt ville påfunn.
Tull og tøys. All oljen trakk inn i lakken på null-komma-svisj, og bilen ble ikke klebrig i det hele tatt.

Jeg var kanskje bittelitt nervøs da vi på vei til Umeå skulle passere asfaltarbeider med åpen flamme - jeg så for meg overskriftene i svenska tidninger: "Norsk semesterfamilj flamberad i sin bil." Men det gikk selvsagt bra.

Den gnistrende effekten holdt seg i flere uker.

Det hører med til historien at dette ikke bare var en bruktbil, men en oppbrukt bil, som uansett snart skulle skrotes. Derfor tok jeg det ikke så tungt om oljekuren kunne tenkes å ha noen skadelige langtidsvirkninger for billakken. Bilen er nå historie.
Om noen følger rådet er det helt på eget ansvar.

Men blank ble den! På det nederste bildet kan du se at en liten rest av fronten er ubehandlet. Resten gnistrer. Hurra for Coop solsikkeolje :-)