Jeg har en hemmelig venn!

Forleden kom jeg plutselig på at jeg hadde glemt min tradisjonelle oppdatering av profil- og forsidebilde på facebook. 

Fast desember-profilbilde har i mange, mange år vært dette "lett justerte" engleglansbildet. Egentlig er det en pakkelapp jeg laget på et kortlagingskurs, men så kom jeg til å tenke at det lignet litt på meg i oppskrudd julemodus, så da ble det profilbilde i stedet.

Forsidebildet har variert, og i år var det ingen opplagt kandidat på kamerarullen. Men apropos pakkelapp...

Jeg ble tidlig ferdig med årets julegaver. Og endelig, nå er jeg også nesten kommet til bunns i min vanligvis rikholdige samling (les: overflod) av pakkelapper. Det har vært et innsatsområde de siste årene, å bruke flere enn jeg kjøper. 

Jeg har én favoritt over alle favorittpakkelapper. Nemlig Lennart Heljes supersøte skildring av nisse med spark, og på sparken sitter katten. Det er mange år siden jeg kjøpte dem, og jeg blir øm om julehjertet hver gang jeg ser dem. 

Jeg valgte dette motivet som facebook-forsidebilde for julemåneden, ledsaget av teksten "Min absolutte favoritt uti pakkelapper. Nå har jeg bare én igjen med dette motivet. Håper motivet dukker opp igjen!"

Og vet du hva? Det gjorde det. Dagen etter!

Jeg tømte en velfylt postkasse, og der dukket det sannelig opp et håndskrevet julekort, trodde jeg. En hjemmelaget, julerød konvolutt med navnet mitt i nydelig håndskrift og et hjerte. Ingen adresse, ingen frimerker, ikke engang et etternavn, så jeg skjønte at dette var personlig overlevert mens jeg hadde vært hjemmefra.

Vel inne ved kjøkkenbordet åpnet jeg konvolutten. Og tenk! Der lå det en hel liten bunke med pakkelapper med nisse og katt på spark! Ingen avsender, men jeg har en bitteliten mistanke...

Awww. Jeg smelter!