"Jeg vil spise våren"

Denne teksten stod på trykk i Saltenposten lørdag 9. mai 2015.

Jeg elsker bruktbutikker. Mannen min kan så til de grader styre seg. Hvis vi er på et nytt sted og jeg oppdager en loppis, er han uhyggelig rask.

Jeg (lett vibrerende): Åh. Se! En bruktbutikk!

Han (uten så mye som å kaste et blikk i den retningen jeg peker): Det e' stængt!

Jeg er nostalgiker og like å rusle mellom hyller der tiårene er stablet hulter til bulter. For et par år siden var vi på båttur langs Helgelandskysten. I Sandnessjøen fikk vi landligge på grunn av tett tåke. Jeg hadde ikke mer enn så vidt satt min fot på kaia før jeg oppdaget en bruktbutikk.

Og, hah! Den var åpen!

Her fant jeg "Tidens husholdningsdagbok 1940", skrevet av Eva Berg og Lillemor Erken.

Jeg har faktisk lest den fra perm til perm. Mye er kuriøs lesning og vitner om en helt annen tid. Men sannelig er her fortsatt mye å ta til seg, 75 år senere. Mange fiffige (og en hel del snusfornuftige) kjøkkentriks. Og noe er jo blitt direkte på moten igjen, bare at husholdningsdagboka naturligvis ikke kaller det slow food.

Jeg trodde forresten salatslynge var en nymotens oppfinnelse. I denne boka finner jeg en salatsvinger. Den ser ut som to dørslag satt mot hverandre. Og, som boken sier: "Navnet forteller oss hvordan den skal brukes".

Nordmenn kaster ufattelig mye mat. 46 kilo pr. person hvert år, faktisk. Det kunne man ikke tillate seg i krisetider i 1940. Boken henvender seg til husmoren som "landets viktigste innkjøpssjef". Norske råvarer står i sentrum: Egg, melk og melkeprodukter, havre, bygg, fisk, poteter, gulrøtter, kål, kålrabi og bær.

Boken geleider husmoren gjennom året, uke for uke. Menyen er til enhver tid tilpasset hvilke matvarer som kan skaffes enkelt og rimelig.

"Et godt råd: Velg mat som i seg selv er billig og som samtidig gir alle de næringsstoffene kroppen trenger. Da blir matkontoen mindre og det blir mer til overs å sette i banken," lyder det.

En annonse fra Fellesbanken er direkte tankevekkende: "Hvis man daglig bruker 50 øre til noe som strengt tatt er helt overflødig, vil man i løpet av 50 år ha bortødslet ca. 25.000 kroner." Og hallo – den 50-øringen kan vi vel i dag oversette til 10-15 kroner, så da kan du selv regne ut hva du ødsler bort, for eksempel i mat som må kastes fordi du har planlagt for dårlig (eller er for hysterisk med tanke på holdbarhetsdato).

Husholdningsboken tipser om mat som ikke koster mer enn litt ekstra innsats på søndagsturen. Den tiden vi er inne i nå gir etterlengtet mulighet til å høste gratis vitaminer i naturen. Karvekål, for eksempel. "Den bør en lære barna å kjenne fra de er små," heter det i boka. Dette er vel det samme som vi kaller skvallerkål. Et godt råd: "Legg alltid et vått klede under fjøla en hakker karvekål på. Da blir det ikke slikt spetakkel, og fjøla ligger dessuten stille."

Et annet sted har jeg lest at salig Bjørnstjerne Bjørnson var stor fan av karvekålen: "Å som jeg lenges æfter karvekål. Jeg vil spise våren. Jeg spiser alt røkelaks; men det er ikke nok. Mer vår mellom tænderne, " har han begeistret utbasunert.

Flere tips fra husholdningsboken: "Maisalaten lager vi av friske, sprø, unge løvetannblader som vi ribber fra de grove stilker, og syltede rødbeter i løvtynne skiver. Lag en saus av eddik, sukker og olje. Det siste får vi la være hvis det er vanskelig å få."

Vi kan lage mer av det vi plukker på søndagsturen: "I vårsuppa koker vi alt det nygrodde vi kan få tak i. Dess bedre blir suppa." 

Og: "Nesle er deilig, smaker nesten som spinat og kan brukes på samme måte – i supper, stuinger, omeletter og gratenger. Videre har vi syre og små løvetannblad. Disse grønnsaker som vi kan få gratis må vi selvsagt bruke så mye som mulig i denne måned. De bør også nedlegges hermetisk. Aldri smaker slike vårgrønnsaker så godt som midt på vinteren".

Det høres både godt og spennende ut. Jeg vet ikke hva som holder meg tilbake – kanskje 2015 blir året da jeg får vår mellom tennene?