Vi har hatt langhelg i Tromsø, for å besøke Studenten & samboeren, samt julehandle og kose oss i en julepyntet by. Stas!
En av attraksjonene var å oppleve Hålogaland Teaters oppsetning av Charles Dickens' "Et juleeventyr". (og apropos mitt forrige innlegg - noen synes billetter til levende kulturopplevelser er "for dyrt", jeg kan strekke meg langt for å ha råd til slikt noen ganger i året. Og oppfordrer i grunnen andre til å gjøre det samme.)
Det var pjuskete vær fredag ettermiddag og ganske langt å gå, så vi belaget oss på buss til teateret. Rute 42 skulle gå 17:22, og denne burde vi aller helst rekke, for forestillingen skulle starte klokka 18. (Neste avgang skulle være 17:42, og vi kunne med et nødskrik rekke med den også.)
Vi var ute i god tid. Men til hvilken nytte? Ti over halv seks var vi ganske våte og forpjusket av været, men ingen rute 42 hadde vist seg... Taxi ble bestilt i hui og hast; siden vi var fem i følget, trengtes to biler. Første bil kom etter ganske få minutter, og kidsa ble sendt i forveien. Ni minutter på seks var idErik og jeg underveis i vår taxi. (Det hører med til historien at både 17:22 og 17:42-avgangen på dette tidspunkt fremdeles glimret med sitt fravær på buss-stoppet, og sånt er dessverre det jeg forbinder med kollektivtransport.)
Vi rakk akkurat å henge fra oss de våte jakkene og finne setene før forestillingen startet. Jeg måtte rett og slett skynde meg å senke skuldrene - hehe - og legge fra meg all kolektivirritasjon.
Og hvilken forestilling! Ketil Høegh var stor i rollen som Scrooge - Kristian Fr. Figenschow jr. og Maryon Eilertsen i sine roller likeså. Og scenografien var rett og slett imponerende. Åh, jeg blir så glad av kvalitet i alle ledd!
Etter pausen var publikum blitt varme i trøya, og stemningen i salen var høy. Det var nok flere enn meg som brukte litt tid på å skjønne at noe var galt. Et bump mellom to kulisser som kræsjet var faktisk ikke planlagt. At alle skikkelsene plutselig stod som fastfrosset ganske lenge var heller ikke et dristig dramaturgisk grep.
Noe hadde gått skikkelig galt... Mekanismen i sceneinstallasjonen var rett og slett ødelagt. Vi ble sendt på gangen mens staben fikk oversikt over skadens omfang. Dessverre endte det med at at teatersjefen, Ebenezer Scrooge og ånden for nåtidsjulen kom ut i foajeen for å fortelle at skadene ville ta mange timer å reparere, og at vi derfor bare måtte gå hjem igjen...
Det kaller jeg teateropplevelse med dobbel krøll. (Og noen trøste-ekstraforestilling hjelper jo ikke for oss tilreisende. Men teateret refunderer billettene.)
Begge avisene i Tromsø ga terningkast 6, så jeg gjetter at resten av forestillingen holdt samme høye kvalitet. Les her: Nordlys eller iTromsø
Foto: Hålogaland Teater/Ola Røe
Jaja, den forestillingen kommer du vel ikke til å glemme med det første...
SvarSlettErgelig for dere som var tilreisende, dere burde i det minste fått billetter til en annen forestilling, syns jeg. ("Tilgodelapp", gavekort eller noe sånt - men det fins vel ikke i teatret kanskje).
Nei, dette ble et teaterminne utenom det vanlige :-) Hålogaland Teater refunderer billetter for de som ikke kommer seg på ekstraforestillingen. Det glemte jeg å skrive i blogginnlegget - føyer det til nå.
Slett