Oss royalister imellom

Det ble noen hjemmelagde julegaver også fra min hånd i år: Lemoncurd, småkaker, konfekt og kopptuer. Og så denne søstergaven, da, som ble gjort ferdig natt til julaften.

Huset var ferdig vasket og pyntet, julegrøten var spist, vi hadde sett "Love actually" og roen hadde senket seg. Da tok jeg fram mitt halvferdige broderi og forkynte til familien: Ingen må synes synd på meg, men i natt legger jeg meg ikke før dette er ferdig!

Som sagt, så gjort.

Det er - som dere vel skjønner - et stykke geriljabroderi, dog ikke av den grove sorten. Her er det mer snakk om å udødeliggjøre et øyeblikk som min søster og jeg delte høsten 1997, og et uttrykk vi stadig vender tilbake til. "Nei... at ikkje ho Diana sku få opplev det her."

Det fortjener en forklaring:
Det var en smellvakker høstdag i 1997, få uker etter at prinsesse Diana hadde omkommet i bilulykken i Paris. Vi hadde alltid hatt en sterk sympati for denne Lady Di (like fra vi faktisk syntes litt synd i henne for hennes valg av livsledsager...). Hun var jevngammel med min søster, og i ungdomsårene var de ikke rent ulike heller. De jobbet forresten i barnehage, begge to, den tiden ladyen begynte å figurere i ukebladene, så det var lett å identifisere seg med henne.

Dødsulykken gikk inn på oss. Så var vi på skogstur en septemberdag med høy himmel, blikkstille vann og fargesprakende lier. Vi satt på hyttetrappa med nisten vår og tok inn både maten og det vakre synet. Og så falt disse ordene fra min søster - tilsynelatende helt ut av det blå:

"Nei... at ikkje ho Diana sku få opplev det her."

Tro det eller ei - dette er (for oss to i hvert fall) et ganske anvendelig uttrykk. Nå havner gullkornet bak glass og ramme på hytta (og min søster er forberedt på å måtte dra den samme historien hver gang noen nye setter sin fot der.) 

At jeg i høst, i en brutkbutikk på Rognan, også fant et Norsk Ukeblad fra den uka storesøster ble født (juni 1961) syns jeg satte en ekstra spiss på det hele. Og så fikk hun et hjemmesydd tur-tørkle til å beskytte håret med. Det skal jeg skrive mer om siden.

Ferdig i siste liten. Men ferdig i tide! Det er det som teller.
(Og, som idErik pleier å kommentere: "Hanne, det er ikke bare det at du jobber best under press. Du jobber kun under press.")

Den gulltråden, derimot - den vil jeg nok ikke brodere noe mer med. Herk på metervis.Men her måtte det til, for den rette prinsessetouchen ;-)