Brune dyppakaker

Jeg har en teori: Veien til å like kaffe i ung alder var mye enklere før. Da stod det ei skål med sukkerbiter på hvert eneste kaffebord. Jeg tror det var helt vanlig for unger på 60- og 70-tallet å få lov til å dyppe en sukkerbit i kaffen hos de voksne. Var det ikke?

Jeg kan sågar huske at jeg fikk min egen kaffekopp! Riktignok betydelig utblandet med melk, men det ble utvilsomt en ganske effektiv og lystbetont tilvenning til kaffesmaken. 

Av og til ble denne kaffen tykk som grøt. Det var fordi vi ikke bare dyppet sukkerbiter oppi, men også småkaker. Nærmere bestemt dyppakaker (som offisielt heter tebrød, men det visste jeg ikke før jeg arvet mammas håndskrevne oppskriftsbok og studerte den nærmere). 

Holder du tuppen av ei slik kake i kaffen for lenge, vil den gå i oppløsning og knekke... Gjør du det mange nok ganger, blir kaffen tykk som grøt. I dag ville jeg syntes det var uappetittlig. Som lita syntes jeg det var helt innafor å hente seg ei teskje og spise kaffesmåkakegrøten.

Jeg er fremdeles glad i kaffe. Og dyppakaker. Men jeg dypper stort sett ikke, og uansett er de enda bedre til et glass kald melk!

Dette er raske, enkle kaker å bake, og de holder seg fint i vanlig kakeboks i flere uker. Melange gir sprøere kaker, men du kan selvfølgelig også bruke meierismør, om du foretrekker det. Her skal du få oppskriften!

Brune dyppakaker (også kalt tebrød)

200 g margarin, romtemperert

2,5 dl sukker

1 egg

5 dl hvetemel

4 ts kakao

2 ts bakepulver

2 ts vaniljesukker

Steketemp: 200 grader

Steketid: 10-13 minutter

Slik gjør du: Rør sukker og margarin hvitt og luftig. Tilsett egget, rør godt. Bland alt det tørre og sikt det over i bollen. Bland deigen sammen. Jeg bruker Kenwood-maskin og K-spade til alt dette.

Del deigen i seks like store emner. Trill hvert emne ut til en pølse som er nesten like lang som stekebrettet. Legg pølsene over på bakepapirkledd stekebrett. Obs: Tre i bredden er nok, de må ha plass til å sige utover! Klem deigpølsene litt flate med hånden, ha ev. bittelitt mel på hånden hvis du syns det kleber.

Kakene stekes midt i ovnen til de begynner å bli litt ekstra brune ytterst i kanten. Følg med på slutten - de må ikke bli brent.

La ferdigstekte deigpølser ligger på brettet et par minutter, før du skjærer snipper på skrå. Jeg bruker pizzahjulet, men du kan også bruke en litt kort, skarp kniv som du presser ned (ikke "sager" med).

Legg kakene over på rist når de har satt seg litt, dvs. at de tåler å bli vippet opp på stekespaden uten å smuldre. Det tar bare noen minutter. 

La snippene avkjøles helt på rist før du legger dem over i ren og knusktørr kakeboks. Kakene bevarer sin friske smak lenger hvis boksen står litt kjølig (bod, soverom), men ikke i kjøleskap!

Dilla på Sophie

På senhøsten skulle jeg i en 50-årsdag. Noen uker i forveien spurte jeg min strikkeglade eldstedatter om råd: Hva kan jeg strikke i presang, som er kjekt å få, og overkommelig for meg på den tiden jeg har til rådighet? Sophie scarf! var hennes umiddelbare respons.

Jeg fulgte rådet, og det ble så vellykket. En tråd Sunday og en tråd Tynn silk mohair, begge fra Sandnes. Jeg har sett skjerfet i bruk flere ganger, og det stemte så godt med både fargen (isblå) og lengden til akkurat denne mottakeren.

Jeg syns de opprinnelige lengdene på Sophie scarf er litt pussige. Ovennevnte skjerf strikket jeg totalt 160 cm. Det blir en slags mellomting mellom Sophie scarf og Sophie shawl (som jeg igjen synes blir veldig svært). 

Jeg fikk litt dilla på Sophie. Jeg har allerede strikket mange, og har fått brukt restegarn av mange slag. Det er bare å veie mengden garn, strikke økninger til du har brukt (knapt) halvparten av garnet, og så starte fellingen. Det er også et supert strikketøy foran tv eller på farten.

Tidligere denne måneden var den en 90-årsdag som stod for tur. Igjen strikket jeg et Sophie scarf, denne gang i Baby Merino og Kid Silk fra Drops. Det er skjerfet på bildet. 

Valget falt på fargene lyng og mørk rosa. Det ble helt nydelig til en hvithåret dame med lys hud - hun tok skjerfet på seg med en gang! 

Hennes skjerf ble strikket litt kortere enn førstnevnte. Jeg økte de første 63 cm og felte tilsvarende - dermed ble total lengde 126 cm. Det rekker til å tulle to ganger rundt halsen og knyte, men tar seg også pent ut med bare å henge rundt halsen. 

90-åringen skulle gå i smykkeskrinet og finne fram en brosje til å holde det sammen med, det tror jeg blir veldig staselig!

Sophie scarf er designet av Petite Knit, og oppskrift kjøper du her.

Fineste filmen på lenge!

Jeg er så heldig å være med i et uformelt, lite filmfellesskap her i bygda. Vi treffes med ujevne mellomrom og ser filmer som en av oss tror de andre kan ha glede av å se. Gjerne filmer litt utenom det vanlige.

For noen uker siden stod "Stormskjærs-Maja" på programmet. 

Jeg hadde hørt om filmen fra en venninne som bor i Asker. Hun hadde den sett den på formiddagskino, og anbefalte den varmt og henført. 

Filmen sveipet som snarest innom norske kinoer i høst, i Bodø med visstnok bare én visning. Den gikk meg hus forbi. Jeg tenkte jeg fikk vente til den kunne streames, men glemte den vel litt av.

Flaks, da, at andre tok ansvar, sånn at jeg fikk sett den! Damen som introduserte filmfellesskapet for vidunderet, hadde selv vokst opp med Stormskjærs-Maja som tv-serie midt på 1970-tallet.

Daværende tv-serie og filmen anno 2024 er basert på Anni Blomqvists fembinds bokserie om Maja. 

Handlingen finner sted i den ålandske skjærgården på midten av 1800-tallet. Den 17-årige Maja giftes mot sin vilje bort til fiskeren Janne. Som fiskerhustru må hun klare seg alene på det karrige Stormskjær i lang tid av gangen, med en barneflokk som stadig vokser.

Alt i denne filmen sitter. Og det er sannelig ikke ofte jeg kan si om en film. 

Og jeg tror aldri før det har hendt at jeg syns en film på nærmere tre timer er akkurat så lang som den bør være. Jeg ville ikke klippet bort noe. Alt trengtes for at historien og karakterene skulle få vokse fram på en troverdig måte.

Jeg skjønner godt at Stormskjærs-Maja har høstet priser på filmfestivaler over hele verden.

Det er en gripende handling. Troverdige skikkelser som får lov til å utvikle seg. Drivende godt skuespill, ikke minst av hovedpersonen, spilt av Amanda Jansson (som jeg mest kjenner som hovedperson i krimserien "Den tynne blå linjen"). Dundervakre naturscener og interiører som gjorde overraskende stort inntrykk på meg. Den som er interessert i strikk og tekstiler vil også finne godbiter å hvile øyet på. Filmen er både et storslått drama og en nærstudie av det dypt menneskelige.

Se den om du får sjansen!

Søt avslutning

Denne desserten har frukt i hovedrollen. Nærmere bestemt fersk ananas. Men jeg kan overhodet ikke påberope meg å by på en sunn dessert. Dette er for deg som liker søtt!

Oppskriften stammer fra et ukeblad for rundt 25 år siden.

Sukkerglasert ananas med karamellsaus, 4 p.

1 ananas, skrelt og skåret i biter (husk å fjerne den harde midtstokken)

50 g smør

1 dl sukker

Smelt smør i en stekepanne. Tilsett sukker. Legg i ananasbitene og la dem steke noen minutter på begge sider. Avkjøl.

mandelflak - ristes lett i tørr stekepanne

Sausen

1,5 dl kremfløte

2 ss smør

3 ss sukker

0,5 dl lys sirup

Blant alt til karamellsausen, la koke i 10 minutter til den tykner.

Server ananas med varm saus, gjerne sammen med vaniljeis. Dryss mandelflak på toppen.

Ooooh. Dette er digg!

 

Retromat på retrofat

Haha. Dette blogginnlegget har egentlig ligget i kladdversjon kjeeempelenge. Og plutselig hører jeg at bakt potet tar nettet med storm igjen. Det er jo en merkedag hvis pludrehanne treffer trenden!

Det kan gå år og dag mellom hver gang, men du verden så godt det egentlig er med bakt potet! Enkelt er det også.

Du behøver ikke kjøpe egne bakepoteter, du vet, disse som ligger pakket i folie i grønnsaksdisken (jeg mener jeg så det på Coop her om dagen, så jeg tror det fortsatt er en ting). Men velg gjerne kokefaste poteter av litt størrelse. De bør ære mest mulig jevnstore, slik at de trenger like lang tid i ovnen.

Vask potetene godt, tørk med et rent kjøkkenhåndkle og perforer potetene ved hjelp av gaffel. 

Pakk hver potet inn i aluminiumsfolie. 

Vil du heller ha sprøtt skall, dropper du folien. Da kan du ev. pensle potetene med olje før steking.

Legg potetene på rist midt i ovnen.

Steketemp: 200 grader

Beregn ca. 1 time steketid. Poteten er ferdig når den gir lett etter når du trykker på den.

Åpne toppen av folien. Skjær et dypt kryss i poteten og klem sammen, slik at den møre potetmassen tyter litt ut. Nå kan poteten fylles med godsaker.

Toppingen kan varieres i det uendelige. Revet parmesan, bacon, rømme, urtesmør, mais, skagenrøre, soppstuing, skinke... Ta det du liker.

Poteten kan også serveres som tilbehør til kjøtt eller fisk. Da holder det med en klatt smør eller litt rømme oppi.

Velbekomme!

Tulipaner blir aldri feil

Dette blogginnlegget er mest en test for å se om jeg kan få bloggen min knyttet opp mot Bloglovin igjen.

Men jeg håper den fargerike buketten også kan spre litt hverdagsglede.

<a href="https://www.bloglovin.com/blog/1193413/?claim=3qj7uz58eaz">Follow my blog with Bloglovin</a>

Barndomsminne

Fra jeg var liten, har jeg satt pris på ei skål kavring med melk og sukker. Gjerne surmelk.

Plutselig sluttet Coop å selge mine favorittkavringer/tvebakker, i blå pose. 

Jeg spurte i butikk etter butikk. De var rett og slett utgått. Ble ikke lenger produsert!

Jeg lot meg overtale til å prøve diverse poser med andre kavringer og "skorpor", men resultatet ble ikke bra. Sukkerkavringer/tvebakker er veldig porøse og lette å bryte i biter. Alt annet jeg prøvde, ble for kompakt.

Konditor Elin Vatnar Nilsen, bedre kjent som krem-Elin, viste seg å tilhøre samme losje som meg - altså oss litt gammelmodige som gjerne vil ha kavring med melk og sukker. Hun la sågar ned en hel del arbeid i å utvikle en egen oppskrift på hjemmebakte sukkerkavringer.

De ser skikkelig gode ut. Lenge planla jeg å teste oppskriften, men innen jeg kom så langt, falt blikket mitt på en pose tvebakker på Europris. Jeg skulle noe helt annet der inne, og nærmest småløp gjennom butikken. Men til alt hell reagerte jeg på denne posen i sidesynet:

Oxford tvebakker. Disse er akkurat så porøse som de skal være, og smaker godt med både søt og sur melk. Bittelitt salte, men gode! Håper de blir å finne jevnlig på Europris.

Så da vet du det, hvis du vil gjenoppfriske barndomsminner om ei skål med kavring og melk. 

Her i huset er det for øvrig fast regel: Den som har laget seg ei skål kavring med melk, skal ikke avbrytes. Dette må spises relativt kjapt, før det hele blir til grøt. Husk å skrape med skjeen på bunnen av skåla- det er der sukkeret gjemmer seg!

To fine nyheter

 

I dag fikk jeg to fine nyheter på underholdningsfronten:

1: Netflix gjør nyinnspilling av "Huset på prærien".

2: Sims 2 relanseres. Ingen over, ingen ved siden. Dette var den ALLER beste versjonen av Sims, og det er det åpenbart ikke bare jeg og døtrene mine som syns.

Så så gammel er jeg, at jeg blir fra meg av lykke over at en familieserie fra 1970-tallet blir gjort tilgjengelig for nye generasjoner. Og jeg kommer garantert til å se på selv!

Og såpass ung at jeg fryder meg over utsiktene til å spille dataspill der jeg kan grunnlegge nabolag, bygge og innrede hus, og ikke minst passe på at simmene mine spiser bra, tar utdannelse, gjør karriere og får venner. Huhei!

Brokkolisalat med godt følge

Jeg blir ekstra glad når jeg oppdager "kosemat" med stort innslag av grønnsaker. Brokkolisalat er et sånt eksempel. Jeg husker jeg var veldig skeptisk da jeg først hørte om dette, for jeg så jo for meg kokt brokkoli (som jeg kun spiser fordi det er nyttig).

Stor var derfor overraskelsen da eldstedatter insisterte på å lage en brokkolisalat for å ha med som staslunsj på båttur. Jeg ble frelst fra første munnfull!

Her er min oppskrift, som er en sammensmelting av diverse oppskrifter fra nettet. Jeg hadde lest at bringebæreddik skulle sette en ekstra spiss på brokkolisalat. Det hørtes litt jålete ut, men jeg klarte ikke å glemme tipset. I fjor fant jeg endelig en flaske på olivenbutikken i Henningsvær, og det er sant: Denne gjør seg! Men eplesidereddik fungerer også fint.

Brokkolisalat 2-3 p.

3/4 - 1 brokkoli

1 beger creme fraiche

1 ss bringebæreddik (eller eplesidereddik)

1 ss sukker

1 rødløk

30 g rosiner

litt salt og pepper

en liten pose pinjekjerner (kan erstattes med solsikkefrø eller gresskarkjerner)

Rens bort bladene på brokkolien, og høvle raskt over stilken med gulrotskreller. Del brokkolien i små, appetittlige buketter. Hele stilken skal med; denne kutter du i fine terninger. Det gir finfin krønsj til salaten!

Rist pinjekjernene i tørr stekepanne på middels varme. Rør ofte, pass på at de ikke blir brune, de skal bare friskes opp.

rør sammen alle ingrediensene til dressingen, inkludert finhakket rødløk og rosiner. Smak til med salt og pepper, ev. mer sukker eller eddik om du ønsker det. 

Bland inn brokkolibuketter og -terninger til du synes salaten har en passe konsistens. Ha salaten over i en pen skål og dryss over pinjekjernene.

Som tilbehør kan det passe med finhakket, sprøstekt bacon som har fått renne av på kjøkkenpapir. Denne kan du drysse over salaten før pinjekjernene.

Men min favoritt er spekeskinke, ruccola og friske jordbær ved siden av salaten.

Lyst, godt brød hører med. For eksempel focaccia eller loff. Til brødet kan du bruke smør eller en stas-olivenolje.

Tenk å ha alt dette for seg selv!?

Jeg er så heldig å bo med natur "for hånden". Etter en januar med mye "interessant" vær, er vi nå velsignet med klarvær og kuldegrader. Det måtte utnyttes!

Bonusen for ruskete vær på starten av året, er at sola er overraskende lenge oppe når det endelig klarner. I dag hadde vi sol i flere timer! 

Jeg labbet av gårde på skare med litt nysnø på. Fant meg en hyggelig leir under ei furu, smidde pølsepinne og tente bål. Tørrkvistene jeg hadde plukket var ikke helt tørre; det var et rimlag der, så jeg skjønte det kom til å haste med pølsegrillinga mens jeg enda hadde medbrakt never og ved å fyre med.

Bare for å oppdage at pølsene lå igjen hjemme!

Akk ja. Som pølsebrød hadde jeg brødskiver med smør, så det var jo ikke det verste. Og jeg hadde fyldig kakao på termosen, smaksatt med to kryddermål kanel og ett kryddermål kardemomme til en halv liter - det lærte jeg av yngstedatter, og det kan virkelig anbefales!

Jeg ble ute til Vår Herre slo av storlampa, dvs. til sola gikk ned. Ikke et menneske hadde jeg møtt, men jeg så mange dyrespor.

Så var det bare å luske tilbake til bilen og være fornøyd med hva jeg fikk utav dagen.

Kjekk lue som sitter godt

Myke pakker i silkepapir er noe av det koseligste jeg vet! I går var vi i bursdagsmiddag hos en venn. Han hadde annonsert at han ikke ville ha gaver, men jeg var ulydig og tok med ei hjemmestrikket lue. 

Dette er en luemodell jeg har strikket mange av, både til barn og voksne. Ribbestrikk gjør at den sitter godt, og den varmer rundt ørene takket være oppbretten. 

Garnmengden er såpass beskjeden at man fort har restegarn som passer.  Dette er også et greit strikketøy på farten.

Garn: Smart fra Sandnes  (fargen her heter 8264 Grønn) eller annet garn med tilsvarende strikkefasthet (22/10 på pinne nr. 3,5). Du trenger i underkant av 2 nøster.

Pinner: liten rundpinne nr. 3,5 og strømpepinner nr. 3,5

Oppskrift:

Legg opp 114 m på liten rundpinne 3,5. Strikk rundt hele tiden.

De første 22-25 cm strikker du 3 rett, 3 vrang. Jeg har strikket 22 cm til meg selv, litt lengre til herre.

Etter ønsket lengde (et sted mellom 22 og 25 cm) feller du ved å strikke 2 rett sammen i hvert rette felt og 2 vrangt sammen i hvert vrange felt.

Fortsett med 2 rett, 2 vrang i ca. 3,5 cm (4 cm til herre).

Bytt til strømpepinner nr. 3,5.

Strikk 2 rett sammen, 2 vrang sammen omgangen rundt.

Fortsett med 1 rett, 1 vrang i 3 omganger.

Strikk 2 rett sammen hele veien rundt. Trekk tråden gjennom de gjenværende maskene, snurp skikkelig sammen og fest tråden godt.

Ønsker du å strikke denne lua uten oppbrett, følger du samme framgangsmåte, men feltet med 3 rett, 3 vrang skal da bare være anslagsvis 17-19 cm. 

Vil du strikke denne lua til barn, velger du et tynnere garn og tynnere pinner. Alternativt legg opp færre masker i et antall som er delelig på 6. Tilpass også lengden.

Hvis du har anledning til å prøve lua på mottaker underveis: For best mulig passform er det greit å ta maskene over på en lengre rundpinne når du tror du har strikket langt nok med 3 rett, 3 vrang. Plasser lua på hodet slik at du kjenner den sitter godt rundt ørene. Ser det ut til at det holder med 4 cm til? Hvis ikke, strikk litt lengre før du begynner å felle.

Jeg håper dette ble forståelig! 

Jeg bruker forresten fortsatt den påskegule lua jeg strikket til meg selv for 15 år siden.

Hviler du?

Stadig flere blir utbrente. Jeg ble selv en av dem, såpass at jeg måtte slutte å jobbe høsten 2020. Det skal jeg skrive mer om når jeg får summet meg. Foreløpig bare nyter jeg å ha blitt frisk nok til å takle nærkontakt med pc'en. Det er noen år siden, derav lang nedetid på bloggen.

Vi som blir utbrente får en rikholdig buffet av symptomer, men ingen korrekt diagnose. I hvert fall mens jeg selv var til utredning, var utbrenthet ingen godkjent diagnose i Norge. Men jeg tror det er på vei. (Håper bare ikke diagnosen knyttes kun opp mot belastninger på arbeidsplassen.)

Jeg har fått mye behandling som ligger litt på siden av det som primært feiler meg. Ikke rart behandlingen ikke treffer blink. 

Fastlegen min er støttende. Og opprådd. Offentlig helsevesen mangler et reelt tilbud til utbrente.

Etter hvert er det mange private der ute som tilbyr hjelp. Bøygen er at mye av dette er kostbart, og det regnes ikke som behandling. Du må dermed betale alt selv.

Jeg har ikke tall på hvor mange gratis webinarer jeg har vært med på, i håp om å finne et opplegg jeg fikk tro på, og hadde råd til. Men det er håp. Det finnes noen skikkelig flinke og seriøse!

Mitt valg falt på Funkmedlivet og Flyt-programmet deres. Funkmed er en forkortelse for funksjonell medisin. 

Bak firmaet står lege Margrethe Sunnset og nevrologisk fysioterapeut Ina Kvam Leraand. De har selv vært utbrente. De går vitenskapelig til verks, er ualminnelig empatiske, støtter deg i prosessen og - ikke minst! - lar deg bruke tid. 

Kjernen i programmet:Et dårlig regulert nervesystem er årsak til veldig mange symptomer. Om nervesystemet er for mye i overlevelsesmodus, blir det lite kapasitet til restitusjon og reparasjon på cellenivå. Det blir lite overskudd, sinnsro og glede. 

I overlevelsesmodus pøser kroppen ut ressurser for å beskytte deg mot antatte farer. Over lang tid vil dette utmatte kroppen din og gi et vell av plager. Flyt er laget for å få deg ut av overlevelsesmodus. Et godt regulert nervesystem = et liv i flyt.

Jeg ble med senhøsten 2023. Flyt-programmet varer i utgangspunktet i ett år. Jeg takket ja til å forlenge da ett år var gått. Medlemskap gir meg blant annet en nydelig, myk ukestart hver mandag morgen, sammen med resten av Flyt-fellesskapet, og tilgang til oppdatert viten og guidede øvelser.

Men det aller, aller viktigste redskapet som Flyt har gitt meg, er en daglig hvilerutine. Et kvarter hvor jeg stenger verden ute og lar kroppen og sinnet slappe helt av. Da er det fram med ull-yogamatta (et av mine beste kjøp) og på med hodetelefoner. 

Å slappe av ligger ikke naturlig for meg, så dette har jeg måttet øve ganske grundig på. Men jeg fikk tro på denne praksisen, og bestemte meg for å gjennomføre dyp hvile hver eneste dag. Jeg har faktisk fingre nok til å telle antall dager hvor hvilerutinen ikke har blitt gjennomført siden oktober 2023. Jeg har hvilt i Oslo og i Gamvik, på Dovrefjell, i Mosjøen, i Vadsø, i Umeå - kort sagt: overalt hvor jeg har ferdes. I båten, i campingvogna, på terrassen, på besøk, hjemme, hver eneste dag.

Jeg merker STOR forskjell! Jeg har lært meg hvordan det kjennes i kroppen min når den er avslappet. Tro meg, dette har vi ikke vært vant til, kroppen min og jeg! 

Jeg har fått stadig bedre tilgang til av-knappen. Jeg har vent meg til å kontakte kroppen når det koker i toppen, og kan selv i temmelig pressede situasjoner puste meg tilbake til ro. Slett ikke alltid, men stadig oftere. Stadig lettere.

Virusutbrudd som har pleid å komme som perler på en snor - det ene utbruddet har gjerne avløst det andre, eller de har opptrådt i flokk - opptrer nå med flere måneder mellomrom. Jeg sover mye bedre. Og de siste månedene har jeg latt meg overraske av plutselige latterkramper. Mine egne! Høy latter og latterkrampe, som pleide å være blant mine varemerker, men som har vært sørgelig fraværende i mange år. Jeg har fått det så mye bedre!

Lydfila som jeg bruker til hvilerutine, ligger faktisk gratis ute for alle som vil teste. Jeg kan ikke få anbefalt den varmt nok. 

Så hvis du kjenner at noe av dette snakket til deg: Prøv i hvert fall lydfila! Her er lenken til noen gratis ressurser i Flyt, blant annet dyp hvile.  (Selv veksler jeg mellom dyp hvile med og uten musikk.)

Tenker du at du trenger mer omfattende oppfølging? Du kan bli med på gratis 5-dagers digital "myk reset" 9. til 13. februar. Da får du skikkelig innsikt i hva Flyt-programmet er, og muligheten til å melde deg på for et helt år. Det var slik det startet for meg.

Dette finner du mer om hvis du følger Funkmedlivet på Instagram og facebook .

PS: Dette er ikke reklame. Jeg er en vanlig betalende kunde, bare så fornøyd og takknemlig.

Kjempegod pizza

Har du smakt potetpizza? Hvis ikke kan denne varianten anbefales! Vi snakker vanlig pizzabunn, hvit saus og topping av tynne potetskiver. Digg!

Det vanligste er å servere potetpizza uten smeltet ost på toppen, men jeg gikk for en crossover her, eller skal vi bruke norsk og si sammensurium. Jeg angret ikke på det.

En oppskrift fra matprat.no satte meg på idéen å smaksette fylle med fetaost. Det er virkelig prikken over i'en. 

Potetpizza er i utgangspunktet en vegetarrett, og smaker skikkelig godt som den er. Spekeskinke er ellers perfekt som tilbehør.

Jeg bruker min vanlige pizzabunnoppskrift. Du kan alternativt kjøpe en ferdig, rå pizzabunn til langpanne.

Pizzabunn

6 dl hvetemel

2,25 dl temperert vann

3/4 pk gjær

1,5 ts salt

Bland alle ingrediensene - jeg rører dem sammen med en slikkepott. La heve en liten time. 

Deigen er beregnet å dekke mesteparten av et stekebrett. Kjevle tynt. Legg leiven over på stekebrett drysset med hvetemel (dette for å hindre at bunnen klistrer seg fast). 

Hvis du lar bunnen etterheve et kvarters tid før du legger på fyllet, får du et ekstra luftig resultat.

Topping

4 ss creme fraiche

2 kløfter hvitløk, finhakket

50 g fetaost

2-3 poteter - grundig vasket eller skrellet, skåret i løvtynne skiver

2 stilker frisk rosmarin (eller timian fra pose)

Litt olivenolje (kan sløyfes om du skal ha ost på toppen)

1/4 rødløk

2-4 sjampinjong, skivet og stekt på forhånd

Salt og pepper

Et par never revet ost

Eventuelt tilbehør ved servering: Ruccola, spekeskinke og trøffelolje

Creme fraiche røres sammen med hakket hvitløk. 

Bre sausen over pizzabunnen. Smuldre fetaosten over. 

Legg på potetskivene i taksteinsmønster. Fordel rosmarin over (kan evt. erstattes med timian fra pose, om du ikke har ferske urter), og kvern over litt salt og raust med pepper. 

Drypp eventuelt litt olivenolje over potetene - dette er særlig viktig om du dropper ostelaget på toppen.

Dryss over et beskjedent lag med ønsket pizzaost, før du avslutter med stekt sjampinjong og rødløk i tynne skiver.

Steketemperatur: 250 grader, midt i ovnen 

Tid: ca. 10-12 minutter

Det smaker godt med noen dråper trøffelolje på pizzaen, og tilbehør som ruccola og spekeskinke.

Kanskje dette havner på menyen hos noen av dere i helga?

Du Vilma, du Vilma

Jeg er glad i å lese, og er aldri uten en roman. Blant annet er jeg helt avhengig av å lese noen sider etter at jeg har lagt meg.

Av og til dukker det opp (for meg) nye forfattere som gir  stor glede. Da er det fint å vite at det enda finnes mer av vedkommende å lese.

Akkurat nå har jeg lest både bok nummer én og to om Vilma Veierød, av Gudrun Skretting.

Skretting er utdannet både pianist og forfatter. Hennes første voksenroman kom i 2020 - "Tre menn til Vilma". Den ble en bestselger da den kom ut - uten at jeg fikk det med meg, jeg hadde vel nok med å sprite hender og holde avstand - og er allerede filmatisert. Den ble lansert som en varm, morsom og rørende julefilm, men jeg rakk ikke å få den med meg. 

Jeg skjønner godt at akkurat denne romanen ble film. Her er mye konkret handling å ta utgangspunkt i, som også forteller masse om det som bor på innsiden hos hovedpersonen Vilma og de som, aldeles overraskende, kommer i hennes vei. Ikke bare dialog, altså.

Vilma (35) er kulturskolelærer. Hun mistet moren sin tidlig, og har aldri visst hvem faren var. Hun har vokst opp hos grandtante Ruth, som etter alt å dømme må ha hatt sitt eget indre kaos og valgt å temme det med ufravikelige regler. Oppveksten preger Vilma. Nå er grandtanten for lengst død, og Vilma bor alene i huset hun har vokst opp i. Hun bekymrer seg en hel masse, legger stor innsats i å unngå helserisiko og holder seg helst for seg selv.

Ytre omstendigheter - hennes far entrer plutselig arenaen, dog avgått ved døden på vei for å treffe henne - omkalfatrer hele Vilmas liv. Vilma møter patologen. Og presten. Vilma blir forelsket. Vilma får en venn. Vilma oppdager et pianotalent av de sjeldne. Det er mye som skjer, og med Vilmas litt haltende sosiale ferdigheter blir det mer enn én prøvelse. Det blir både fornøyelig og sårt utover i resten av bok 1, og i oppfølgeren "Din Vilma".

Nå gleder jeg meg til å lese tredjeboka, "Vilma for alltid".