Praktisk info: Hold eggene delikate

Her kommer et praktisk, lite tips som gjør at eggeskiver holder seg delikate helt til du får spist opp den siste.

Du vet når du hardkoker mange egg for å ha til pålegg i noen dager, så blir det litt sigevann i bunnen av skåla som gjør de nederste skivene noe stusslige? 

Not anymore! idErik kom på den enkle, men o' så geniale løsningen: 

Legg ei bittelita skål oppned i bunnen av skåla før du legger de skivede eggene oppi. 

Voila! Eggene kommer ikke lenger i kontakt med væsken som dannes, og du slipper oppbløtte, grumsete skiver. Lurt!

Vi kjøper forresten alltid egg fra en lokal produsent, Tørresvik Gård, og får gode, kortreiste egg med herlig knallgul plomme. Gården produserer og distribuerer 300 tonn egg i året, og står nå foran en storstilt utbygging som skal sikre alle at hønene kan gå ut når vær og føre tillater det, og når hønene har lyst. Ekte frittgående!

Sjefen for hønseriet titulerer seg som eggleder, og har mye artig for seg. Følg gjerne gården på facebook for små smil i hverdagen.

Mye mindre svinn

Da eldstejenta for seks år siden var klar til å flytte hjemmefra, lurte hun på hva som var mine beste tips for å kunne spise godt, sunt og variert, men samtidig økonomisk.

- Den aller dyreste maten er den du må kaste fordi den har blitt dårlig, svarte jeg. 

Vi snakket litt om holdbare grønnsaker som poteter, løk og rotgrønnsaker. Sånne som tåler noen uker i kjøleskapet og "bare er der", slik at måltidene ikke trenger å være planlagt til punkt og prikke. Og så har du de litt skjørere, som agurk, paprika og sjampinjong, som det er lurt å spise opp innen ganske få dager.

Brokkoli og blomkål er i mellomsjiktet. Jeg gransker dem nøye i kjøpsøyeblikket, og unngår alle med mistenkelige partier. Likevel. Det er sjelden jeg bruker hele bunten på én gang, og poff! før jeg vet ordet av det er de fulle av svarte flekker eller mugg.

Det vil si - slik var det før. Inntil idErik gikk på et matlagingskurs og kom hjem med kokkens lure tips. Vi kaster nesten aldri blomkål eller brokkoli lenger.

Så enkelt er det:

Pakk ut brokkolien/blomkålen når du kommer hjem. Fjern gjerne det meste av blader på blomkålen. Skjær en skive av stilken, slik at du får frisk snittflate. Dekk denne med et godt fuktet, flerdobbelt kjøkkenpapir. Pakk grønnsaken inn i plast eller bivokspapir og oppbevar i kjøleskap. Neste gang du bruker litt av bunten frisker du opp snittflaten og dekker den med et nytt, gjennomfuktet papir.

Du vil nesten ikke tro hvor mye mer holdbar grønnsaken blir på denne måten!

"Jeg vil spise våren"

Denne teksten stod på trykk i Saltenposten lørdag 9. mai 2015.

Jeg elsker bruktbutikker. Mannen min kan så til de grader styre seg. Hvis vi er på et nytt sted og jeg oppdager en loppis, er han uhyggelig rask.

Jeg (lett vibrerende): Åh. Se! En bruktbutikk!

Han (uten så mye som å kaste et blikk i den retningen jeg peker): Det e' stængt!

Jeg er nostalgiker og like å rusle mellom hyller der tiårene er stablet hulter til bulter. For et par år siden var vi på båttur langs Helgelandskysten. I Sandnessjøen fikk vi landligge på grunn av tett tåke. Jeg hadde ikke mer enn så vidt satt min fot på kaia før jeg oppdaget en bruktbutikk.

Og, hah! Den var åpen!

Her fant jeg "Tidens husholdningsdagbok 1940", skrevet av Eva Berg og Lillemor Erken.

Jeg har faktisk lest den fra perm til perm. Mye er kuriøs lesning og vitner om en helt annen tid. Men sannelig er her fortsatt mye å ta til seg, 75 år senere. Mange fiffige (og en hel del snusfornuftige) kjøkkentriks. Og noe er jo blitt direkte på moten igjen, bare at husholdningsdagboka naturligvis ikke kaller det slow food.

Jeg trodde forresten salatslynge var en nymotens oppfinnelse. I denne boka finner jeg en salatsvinger. Den ser ut som to dørslag satt mot hverandre. Og, som boken sier: "Navnet forteller oss hvordan den skal brukes".

Nordmenn kaster ufattelig mye mat. 46 kilo pr. person hvert år, faktisk. Det kunne man ikke tillate seg i krisetider i 1940. Boken henvender seg til husmoren som "landets viktigste innkjøpssjef". Norske råvarer står i sentrum: Egg, melk og melkeprodukter, havre, bygg, fisk, poteter, gulrøtter, kål, kålrabi og bær.

Boken geleider husmoren gjennom året, uke for uke. Menyen er til enhver tid tilpasset hvilke matvarer som kan skaffes enkelt og rimelig.

"Et godt råd: Velg mat som i seg selv er billig og som samtidig gir alle de næringsstoffene kroppen trenger. Da blir matkontoen mindre og det blir mer til overs å sette i banken," lyder det.

En annonse fra Fellesbanken er direkte tankevekkende: "Hvis man daglig bruker 50 øre til noe som strengt tatt er helt overflødig, vil man i løpet av 50 år ha bortødslet ca. 25.000 kroner." Og hallo – den 50-øringen kan vi vel i dag oversette til 10-15 kroner, så da kan du selv regne ut hva du ødsler bort, for eksempel i mat som må kastes fordi du har planlagt for dårlig (eller er for hysterisk med tanke på holdbarhetsdato).

Husholdningsboken tipser om mat som ikke koster mer enn litt ekstra innsats på søndagsturen. Den tiden vi er inne i nå gir etterlengtet mulighet til å høste gratis vitaminer i naturen. Karvekål, for eksempel. "Den bør en lære barna å kjenne fra de er små," heter det i boka. Dette er vel det samme som vi kaller skvallerkål. Et godt råd: "Legg alltid et vått klede under fjøla en hakker karvekål på. Da blir det ikke slikt spetakkel, og fjøla ligger dessuten stille."

Et annet sted har jeg lest at salig Bjørnstjerne Bjørnson var stor fan av karvekålen: "Å som jeg lenges æfter karvekål. Jeg vil spise våren. Jeg spiser alt røkelaks; men det er ikke nok. Mer vår mellom tænderne, " har han begeistret utbasunert.

Flere tips fra husholdningsboken: "Maisalaten lager vi av friske, sprø, unge løvetannblader som vi ribber fra de grove stilker, og syltede rødbeter i løvtynne skiver. Lag en saus av eddik, sukker og olje. Det siste får vi la være hvis det er vanskelig å få."

Vi kan lage mer av det vi plukker på søndagsturen: "I vårsuppa koker vi alt det nygrodde vi kan få tak i. Dess bedre blir suppa." 

Og: "Nesle er deilig, smaker nesten som spinat og kan brukes på samme måte – i supper, stuinger, omeletter og gratenger. Videre har vi syre og små løvetannblad. Disse grønnsaker som vi kan få gratis må vi selvsagt bruke så mye som mulig i denne måned. De bør også nedlegges hermetisk. Aldri smaker slike vårgrønnsaker så godt som midt på vinteren".

Det høres både godt og spennende ut. Jeg vet ikke hva som holder meg tilbake – kanskje 2015 blir året da jeg får vår mellom tennene?

 

Spis opp!

Ett av mine mål for 2014 (og forsåvidt for resten av livet) er å bli flinkere til å utnytte maten. Det er en skam at nordmenn kaster en fjerdedel av maten vi kjøper. I gjennomsnitt kaster hver nordmann i løpet av et år 51 kilo mat som kunne vært spist, og jeg har definitivt mine svin på skogen.

Å kaste mat som kunne vært spist er naturligvis svært dårlig privatøkonomi. Det er også etisk forkastelig, all den tid store deler av verdens befolkning har for lite mat. Det er miljøbelastende, og betyr unødvendig produksjon, unødvendig lagring, unødvendig transport og unødvendig mengde avfall. Skjerpings!

Så - hva gjør jeg, rent praktisk? Jeg kommer til å blogge mer om temaet utover året, og dele tips jeg snapper opp.

Noen grunnleggende strategier:
Planlegge middager for hele uka.
Sjekke kjøleskap og fryser ofte, og særlig før jeg planlegger meny og innkjøp.
Bruke handlelapp.
Kjøpe "sårbar" frukt og grønt til de dagene de skal brukes, og heller ha lager av mer hardføre typer.
Stille større krav til matbutikken, og bli flinkere til å klage når noen har solgt meg dårlig mat.
Holde kjøleskapet rent og ryddig.
Stole på egne sanser og spise mat som lukter og ser ok ut.
Utnytte middagsrester - spise dem som lunsj, lage restemiddag eller gi videre til far/svigerfar, som setter pris på det.
Fryse ned straks når jeg handler eller baker stort.
Alltid merke det som blir lagt i fryseboksen.

De lekre bildene har jeg lånt fra matvett.no - en ypperlig kilde til fakta og inspirasjon for den som vil ta tak i eget matsvinn.

Hva er dine beste tips for å unngå å kaste mat? Særlig er jeg interessert i å høre hvordan du evt. bevarer agurken saftig og fin!