Juhu - vinnerlykke!

Emmeline har en av de morsomste bloggene jeg vet om. Inspirerende og lekker er den også. Du har sikkert vært innom hos henne én eller flere ganger, det er vi mange som har - Emmeline har nemlig rundet en million besøkende!

I anledning jubileet arrangerte hun storstilt blogglotteri med flotte gevinster sponset av ulike bedrifter. Jeg måtte selvsagt friste lykken. Det var det 1.250 andre personer også som gjorde...

Vinnersjansen var dermed ikke all verden. Men: Jeg vant!

Om en stund kommer en Nigella Lawson urtehakker i posten.

Og det er dobbel stas.

1: Jeg syns Nigella-produktene er utrooolig fine, men altfor dyre, så jeg nøyer meg med å sikle litt på dem i butikken. *bare se/evt. sikle, men ikke kjøpe*

2: Etter et besøk i Urtehagen på Tofte i fjor bestemte jeg meg for at jeg skal anlegge urtebed sommeren 2010.

Nå er det bare å vente på posten. Og våren.

Å leve som man lærer

Det er ikke bare å slenge rundt seg med utfordringer og be andre skrive brev. Man må leve som man lærer.

I dag har jeg tatt mitt eget blogginnlegg om brevskriving på alvor.

Fem fargerike Unicef-kort er tettskrevet, pakket i konvolutter, frankert og straks på vei til sine mottakere. To venninner og tre slektninger. Håper de blir glade.

Husk å skrive, du også!

Fredag er kjole- og kakedag

Noen har innført en morsom "regel" i kontorfellesskapet hvor jeg holder til:
Hver fredag stiller herrene med slips og damene i kjole eller skjørt.
Bare for å markere at snart er det helg - juhu!
(For mitt vedkommende ble det riktignok en kort kjole med dongeritights under - det er ti minusgrader og guffen vind, og jeg klarte ikke tanken på strømpebukselegger i dag.)

Og så har vi to-kaffe med vinlotteri og helst noe godt til kaffen.

Denne uka syntes jeg det var min tur til å ta med en søtbit. Valget falt på Hardangersnipper - håper de faller i smak. (Her finner du forresten oppskriften.)



For å lage denne kaken måtte raspedama i sving - det gjelder å utstyre seg slik at kjedelige oppgaver blir litt festligere. Jeg fikk den i morsdagsgave i fjor, og jeg tror den er kjøpt på Til Bords.

Jeg fikk også bruk for en flunkende ny kakeform med lokk og hank. Jeg har en tilsvarende, bare større, men nå hadde Jernia fått inn kjempesøte former i størrelsen 20x30 cm. Og det trengte jeg så absolutt! Herved er den innviet :-)

Ønsker alle sammen god helg!

Kyllingkjøttboller med sting

Dette er en snarlaget, sunn og god middag med mye smak. Lag en stor porsjon når du først er i gang. Kjøttbollene tåler godt å fryses, og de smaker også godt som pålegg.

Kyllingkjøttboller

800 g kyllingkjøttdeig
1 ¼ ts salt
¾ ts pepper
10 ss vann
3 ts tørket basilikum

Alle ingrediensene røres sammen.
Form små boller og stek dem i middels varm panne med smør.

Serveres med kokt ris og en god salat.
Salaten på bildet består av ruccula, agurk, rødløk, tomat og lune selskapserter.

Å være rikest og best er ikke det viktigste

Denne fikk jeg på e-post fra en venninne i dag. Jeg syns flere må få sjansen til å ta del i filosofien til Charles Schultz, skaperen av Snoopy.

Prøv å ramse opp inni deg:

1. de fem rikeste personene i verden.

2. de fem siste vinnerne av Champions League.

3. de fem siste vinnerne av Miss Universe.

4. ti mennesker som har vunnet Nobels fredspris.

5. de seks siste som har vunnet Amandaprisen.

6. det siste tiårets verdenscupvinnere i vinteridrett.

Ikke så lett, kanskje? Hjernen min kortsluttet helt, og de eneste jeg kunne hente frem fra glemselen var et knippe fredsprisvinnere, pluss Mona Grudt (og selv om hun fortsatt er meget vakker - hun var da vitterlig ikke Miss Universe i dette årtusenet... Jeg måtte forresten slå det opp. Det er nøyaktig tjue år siden!)

Prøv deg heller på disse:

1. Nevn noen få lærere som hjalp deg på skolen.

2. Nevn tre venner som har hjulpet gjennom en vanskelig tid.

3. Nevn fem mennesker som har lært deg noe nyttig.

4. Tenk på noen få som har fått deg til å føle deg verdifull og spesiell.

5. Tenk på fem mennesker som du liker å være sammen med.

Se, det var mye, mye enklere.

Her spratt navn og kjære ansikter opp for mitt indre øye.

Poenget er: ingen av oss husker overskriftene fra i går. Personene på den øverste listen er ikke annenhånds utøvere, de er tvert imot de beste på sine områder. Men applausen dør. Berømmelse mister glansen og prestasjoner blir glemt.

De vi virkelig husker, er de som har kommet nær oss og betydd noe.
De som bryr seg om oss og får oss til å føle oss vel.

Målet for resten av dagen - ja, resten av livet - må være å prøve å bli husket for noe vi har gjort med hjertet - for noen vi bryr oss om.

Og kanskje bli litt flinkere til å fortelle våre medmennesker det gode vi husker dem for?

Hva er det som foregår?

Ja, det tenkte muligens Susi i formiddag, da jeg plutselig danderte et håndmalt serveringsbrett i vår lille sibirske furu.

Bloggedamer gjør jo så mye rart, men katten venner seg aldri til det.

I dag har jeg faktisk gjesteblogget for aller første gang, i bloggen Englekyss.

Stikk innom der og se hva som var "poenget" med den utradisjonelle pyntingen ;-)

Skriver du brev?

I forrige uke fikk jeg akutt lyst til å skrive brev. Og i samme øyeblikk: akutt lyst på en ny brevpost.

Jeg var en flittig brevskriver i gamle dager, og hver jul stod skrivepost langt oppe på ønskelisten. I romjula var det klart for å sende de første brevene på nytt brevpapir. Kunsten var bare å velge hvilken skrivepost jeg skulle begynne på først - alle var jo like fine...

Nå, i 2010, er det lenge siden sist jeg fikk brevpapir i julegave, og jeg bestemte meg for å gå til innkjøp.

Det var atskillig lettere sagt enn gjort. Utvalget er mildt sagt stusslig.

Da har vi jo nettet! tenkte jeg, og lot meg ikke bremse av det lokale utvalget. Men for en gangs skyld ble jeg ikke imponert.

Søkeord brevpapir ledet meg først og fremst til firmarelatert brevpapir med logo.
Søkeord brevpost handlet nesten utelukkende om Postens regler for brevpost.
Og skrivepost - som vi vitterlig kalte disse nydelige settene med ark og konvolutter - ledet meg til "skriv e-post" i diverse sammenhenger.

Herregud. Har vi aldeles sluttet å skrive brev?

Nettbutikken til Unicef ble løsningen. Jeg bestilte flere esker med små og store kort. To dager etter at jeg tastet inn bestillingen, lå de i postkassen min. Så nå er det bare å hive seg i skrivingen.

Ordet brief betyr forresten ’kort’ på engelsk (latin: brevis). Et brev er altså noe kortfattet, i alle fall var det betydningen i starten. Nå finnes det selvsagt lange brev også, men likevel - det er slik det norske ordet brev er blitt til.

Ja, da passer det vel godt å skrive brev på kort? Nærmere bestemt: Vakre Unicef-kort.

Min utfordring til deg: Skriv minst ett privat brev i løpet av februar! (og fortell gjerne om det i bloggen din og spre utfordringen, slik at mange kan få seg en overraskelse i postkassen - tenk så hyggelig det er å få et håndskrevet brev, helt "uten grunn"!)

Potetmuffins

Brød og rundstykker er supert tilbehør til supper, men det kan være morsomt å prøve noe nytt. Denne oppskriften på potetmuffins dukket opp i Wenches kjøkken på TV2 sist uke, og de er kjempegode.
Opprinnelig er de beregnet til å serveres sammen med en salat, men de er ypperlig følge til suppe også.

Bakt i fargeglade silikonformer er de dessuten et dekorativt innslag på bordet. Formene finnes i mange forskjellige farger, både gilde kulører og dempet pastell.

De behøver ikke smøres, kan vaskes i maskin og kan selvsagt brukes igjen og igjen.

Potetmuffins, ca. 18 stk i normal muffinsstørrelse
6 egg
2 dl melk
1 løk/rødløk, finhakket
6 kokte poteter, i terninger
4-5 skiver bacon (jeg har brukt 100 gram spekeskinkeavskjær)
½ kløftefri hvitløk
4-5 friske sjampinjonger (kan sløyfes)
1 finhakket grønn paprika eller 1 god neven frisk spinat
100 g revet ost
salt, pepper
smør til steking

Løk og bacon stekes i smør. Tilsett hvitløk, poteter og sopp og la surre i 5 minutter. Tilsett spinat/paprika mot slutten.
Egg og melk vispes sammen og blandes med de stekte grønnsakene. Tilsett ost, salt og pepper.
Fordel blandingen i muffinsformene. Muffinsene hever lite, så formene kan være nesten fulle.

Stekes midt i ovnen ved 180 i 25-30 minutter.

Serveres lune.

Vitaminkick

Jeg har tidligere reklamert for både blodappelsiner og ufattelig gode, 100 % appelsiner. Spe gjerne på med noen druer, en mango og litt kiwi, så kan du lage en vitamin- og fargebombe som garantert vekker glede. Og gir tiltrengte vintervitaminer.

Nå har jeg forresten akkurat registrert bloggen min på noe som heter Bloggurat - dermed er det kommet en ekstra teller nederst på siden, og jeg kan lese masse fiffig statistikk om trafikken på bloggen min. Storemor ser deg!

Med dette har jeg bidradd til å få Fauske på Norges bloggekart.

Men jeg hadde ikke hjerte til å slette den gamle telleren, nå som den er kommet så fantastisk fint i siget...

God helg, alle sammen!

Vel verdt all oppvasken

Jeg er ingen motstander av poser og pulvere. Tvert imot – jeg tar gjerne imot en håndsrekning fra både Toro og Knorr. Men god lasagne, den må jeg fikse på egenhånd, for her er posevariantene skikkelig nedtur. Etter min smak. Så får det heller våge seg at man skitner til "halve kjøkkenet" på de ulike prosedyrene.

Oppskriften til denne lasagnen (med noen modifikasjoner) er hentet fra Ingrid Espelid Hovigs rødrutete kokebok.

Lasange, 4-5 porsjoner

Kjøttsaus:
1 hakket løk
½ kløftfri hvitløk, finhakket
2 ss smør
400 g kjøttdeig
1 boks/pakke hakkede tomater
1 buljongterning
½ ts salt
1/5 ts pepper
½ ts basilikum
½ ts timian

Løk og hvitløk surres i smør på svak varme. Skru opp varmen og tilsett kjøttdeig. Rør i kjøttdeigen og stek til den blir grynete. Hell i tomatene og tilsett krydder og buljongterning. Kok opp. La småkoke i et kvarters tid, smak til og tilsett evt mer krydder.

Ostesaus:
3 ss smør
4 ½ ss hvetemel
7-8 dl melk
1 ts salt
1/5 ts pepper
2 dl revet ost

Smelt smør, rør inn mel, spe med melken og kok den tykke hvitsausen i 5 min under stadig omrøring. Tilsett salt, pepper og ost.

Gratinering:
1 dl revet ost

Du trenger også ca. 10 lasagneplater, jeg foretrekker Barilla.

Legg plater og sausene lagvis i en ildfast form. Avhengig av størrelsen på formen kan det bli flere lag av hver ingrediens. Legg uansett kjøttsaus nederst, ostesaus på toppen og revet ost til slutt.

Er ingrediensene varme, holder det med et kvarters steking ved 250 grader. Men denne retten er ypperlig å gjøre i stand i god tid, og er ingrediensene kalde før steking beregner du en halv times steking ved 200-225 grader.

Serveres nystekt med salat.

Får du rester kan de fint varmes opp igjen, gjerne i mikro. Gratineringen på toppen kan oppfriskes i stekeovn.

Vi streiker

Næringslivet gnir seg i hendene over all gratis reklame de får gjennom blogger og andre sosiale medier. Samtidig er de på tå hev overfor negativ omtale.

Dette er et eksempel på sistnevnte. Bø!

I et anfall av snusfornuft (vi skriver tross alt januar) falt jeg for fristelsen til å kjøpe en annen type tørrfor til kattene. En annen og MYE billigere.

Hujedameg – den må smake pyton, for både Susi og Pjusken gikk umiddelbart til sultestreik fredag ettermiddag.
De kom riktignok forventningsfullt styrtende når de hørte lyden av tørrfor som møter matskål, men bråstoppet som på felles kommando. Snuste litt nærmere, skottet rådville på hverandre, satte seg i ryddig positur ved matplassen og synkronstirret bebreidende på meg.

Hvordan kan du kjøpe så nedrig mat? sa blikkene.
Herlighet, sa jeg – høyt. Ta dere sammen! Dere spiser jo mus, for svarte.

Etter en tids stillingskrig gikk de og la seg.

Prosedyren gjentok seg hele helga. Jeg trodde det skulle ordne seg bare de ble sultne nok, men nei. I går måtte idErik forbarme seg over dem og la dem få rester av menneskemiddagen, slik at dyrene overlevde helga.

Etter å ha nevnt episoden for opptil flere katteeiere, og hørt identiske historier, sitter jeg med ett stort spørsmål: Finnes det katter som liker Euroshoppers tørrfor? Og jeg kan nevne Coops Catz i samme farta, for den later til å være akkurat like upopulær.

I dag slepte jeg hjem en firekilossekk med Friskies. Det er også en måte å tenke husholdningsøkonomi på. For å gjøre bot fikk de tørrfor og middag fra boks.

Dermed falt brikkene i kattenes verdensbilde på plass.

Nå ligger to mette og fornøyde katter her og smiler.

Litt(eratur) utenom det vanlige...

Jeg er så ansvarlig og godt oppdratt at jeg vurderte å ikke le av denne.

Men det ble selvsagt bare med tanken, et milliontedels sekund.

Her er en liste over barnebøker du ikke finner i alles bokhyller:

(snappet fra bloggen Lavendelheimen, som igjen har lånt den fra Foreldremanualen).

1. Du er annerledes - og det er ikke bra

2. Gutten som døde av å spise alle grønnsakene sine

3. Pappas nye kone, Robert

4. Steder mamma og pappa gjemmer kule ting

5. Hammere, skrutrekkere og sakser: En Slik-gjør-du-det-bok

6. Barnas store haike-håndbok

7. Maria var så slem at mammaen hennes sluttet å være glad i henne

8. Nysgjerrige Nils og høyspentgjerdet

9. Alle katter og hunder havner i helvete
10. Den lille pysa som sladret

11. Noen katter kan fly

12. Nok er nok, du skal adopteres bort

13. Bestefar får en likkiste

14. Hvorfor kan ikke herr Gaffel og frøken Stikkontakt være venner?

15. Pusur får kattekreft

16. Pappa drikker fordi du griner

17. Fremmede har det beste smågodtet
18. Hyl, spark og grin deg til din vilje
19. Du var en ulykke

20. Ting rike barn har, men som du aldri vil få...

21. Pop! sier hamsteren... og andre morsomme mikrobølge-leker

22. Mannen i månen er faktisk Carl I. Hagen

23. Marerittene dine er sanne

24. Hvor vil du helst bli begravet?

25. Egg, dopapir, og din skole

Eldorado

Med tenåringer i huset kan det bli en stund mellom hver gang hele familien går på tur sammen. Jeg har funnet ut at det beste er om alle er "åndelig forberedt" i god tid, så jeg benytter metoden "forhåndsvarsel". Gjerne type langtidsvarsel.

Allerede på torsdag - etter å ha konstatert at helga lå blank og ubrukt foran oss, og værmeldingen var ypperlig - slo jeg til: Lørdag formiddag blir det tur! Vi skal ikke gå langt, men vi skal ha med niste og vi skal brenne bål. Og alle skal være med.

I nærområdet er det for lite snø til å gå på ski. Vi la derfor i vei til fots, og slo leir ved et islagt tjern med mengder av bålved rundt. Se de tørre kvistene! Hu hei. Eldorado!

Det beste fottøyet i minus 8 er uten tvil Nesnalobbene - ett ultra-lett fottøy av ull, med såle. Nå produseres de dessverre ikke lenger på Nesna. Jeg tror fabrikken er flyttet til Kina. Men like gode er de. (Det ser ut som jeg står midt i bålet - det gjør jeg altså ikke...)

Nisten bestod av kaffe og kakao fra termos, samt osteblingser pakket i folie. Smørbrødene ble kjempegode etter å ha godgjort seg i/ved glørne.

Siden jeg er en ganske snill mor hadde jeg også lurt med litt rester av julekaker, og de smaker ekstra godt ute i det fri.

Alle bloggedamer med katter og/eller småbarn i huset vet at "noen" har en tendens til å snike seg med på bildene.

Jeg kan herved stadfeste at dette ikke bare gjelder små barn...

Pia (t.v.) og Julie åler seg innpå, i form av kakemonstre, idet mor har fått den glitrende idé å fotografere rosettbakkels (som nesten ser ut som iskrystaller) på isen...

Som dere ser: Høyt humør, selv om man tvinges med på tur!

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag :-)

Spreka!

Jeg har gitt opp jakten på en ensfarget rød overtrekksdress, som var det jeg egentlig ville ha.


I stedet landet jeg på denne helt kurante, fnugglette dressen fra Stormberg.
399 for buksa, 299 for jakken i nettbutikken akkurat nå.

Det gjør selvfølgelig ingenting at modellen heter SPREK!

Ønsker alle ei aktiv og glad helg - her er det super værmelding og utsikter til tur!

Ferdig!

Sånn! Der var kariusskjerfet ferdig , i tide til bursdag og all tingen.

Jeg har kantet skjerfet med en ensfarget heklebord i tynn alpakka, og ble i grunnen godt fornøyd.

PS: Ang navn på skjerfet - les min egen rettelse i kommentarfeltet under... *småflau*

Vis meg kaffeboksen din

Maliva med bloggen Malivas verden startet en utfordring som ruller gjennom bloggverdenen: Vis meg kaffeboksen/teboksen din.

Ja, hvorfor ikke?

Kaffeboksen vår er, tro det eller ei, anskaffet av idErik. Jeg tipper vi snakker cirka 1980. Hypersøtt Miss Petticoat-motiv - og så han, som setter en effektiv stopper for masse flotte innkjøp til heimen fordi "næh, jeg syns det blir for ungpikeaktig, altså". Han har nok mange skjulte sider, den karen.

Teboks... Vel, det har jeg ikke. Jeg brygger nesten utelukkende te fra porsjonsposer, og lar meg stadig friste av nye varianter. Teen fyller dermed en hel kjøkkenskuff. Nærmere bestemt: Teskuffen!

Til slutt skal du få se kakaoboksen min. Den har fulgt meg siden jeg flyttet på hybel rett etter ungdomsskolen, og jeg syns fortsatt den er kjempefin. Den inngikk i et sett på fire bokser, men de andre er i årenes løp blitt borte. Kakaoboksen min får du aldri :-)