onsdag 10. februar 2016

Øyne så store som...


... tinntallerkener. Det hadde vår Susi pus i går, etter å ha vært hos dyrlegen for å trekke en knekt hjørnetann. Hun har de siste ukene helt mistet interessen for tørrfor, og vi mistenkte at det kunne være fordi tannen, som ble knekt for temmelig lenge siden, plaget henne.

Tett på fire tusen kroner kostet den moroa - iiik - med narkose og det hele. Og dyrlegen mener hun også bør behandles for tannstein og truende tannkjøttbetennelse. Først må operasjonssåret med fem sting gro. Litt synd i henne nå, så hun får ubegrenset tilgang på nykokt sei.

onsdag 3. februar 2016

Bygdas egen kofte


Dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg er en skikkelig "Patriot-Paula". Det er Valnesfjord opp og i mente.

Derfor ble jeg veldig glad da flinke damer i vårt lokale hobby- og husflidslaug designet en egen Valnesfjord-kofte.

Jeg har tidligere fått den strikket til eldstejenta. Men så fikk jeg plutselig ånden over meg og bestemte meg for å strikke den selv til Marie barnebarn (3 år). Jeg var ikke så lite stolt da den var ferdig strikket og montert, utført aldeles uten hjelp. Jeg ville kanskje gjort noen småting annerledes, i ettertid vurdert, men alt i alt et resultat jeg sier meg fornøyd med. Og så er det jo fint å vite at det tusler ei lita jente rundt i hovedstaden med kofte fra Valnesfjord.


Jeg har strikket den i tilnærmet originalfarger, bortsett fra at jeg valgte Pt2 i stedet for Karisma, som den egentlig er designet i. Avhengig av fargevalget får plagget vidt forskjellig uttrykk. Genseren som min "gammel-frøken" strikket til meg er samme mønster. Det skulle man nesten ikke tro.

Nå har jeg så smått begynt å mote meg opp på å strikke kofte til meg selv.



tirsdag 2. februar 2016

Lett og lett, fru Blom


Disse vidunderlig gode snurrene er skrevet inn i oppskriftsboken min under overskriften "Lette wienerbrød". Og det vil jeg bare ha sagt med én gang - det eneste lette med disse må være at de er mer lettvindte enn wienerbrød laget på ordentlig.

Jeg husker at jeg fikk (eller fant?) oppskriften i 1985 mens jeg var praktikant på det som den gang het Røvika skole, og som siden har skiftet navn og funksjon til Røvika Ungdomssenter. Der bakte vi gjerne noe godt i helgene, blant annet disse snurrene.

Ikke lette i det hele tatt, men lette å lage og en fest å spise. Jeg har muligens ikke laget dem siden slutten av 80-tallet, men her om dagen fikk jeg så usaklig lyst på akkurat slike snurrer at jeg slo til. Alle rundt meg var glade for det! Og de var akkurat så gode som jeg husket.

Lette wienerbrød, ca. 50 stk.

900 g hvetemel
500 g smør/margarin
2 ss farin
2 1/2 dl vann
1 pk gjær
2 egg
Til strø: sukker og kanel
Til glasur: melis og litt melk

Smør/margarin smuldres sammen med mel og farin. (Jeg bruker K-spaden på min Kenwood).
Gjær løses opp i lunkent vann, bland inn eggene og rør det hele sammen med melblandingen.
La deigen heve i ca. 1 time.

Den hever ikke mye, pga at deigen er så rik på smør. (På bildet under er deigen ferdig hevet.)


Del deigen i tre. Kjevle hver del til et rektangel som du strør med sukker og kanel, ruller sammen og skjærer i 2 cm tykke skiver. Legg dem på stekebrett med bakepapir.


Dekk snurrene med bakeklede, og la dem heve litt før steking, gjerne over damp.

Steketemp: 200 grader
Steketid: 12-16 minutter

Avkjøl på rist. Ringle over med tykk melisglasur. Server gjerne mens de ennå er lunkne.
De tåler fint å fryses (uten glasur), og blir som nystekte etter tining og en rask tur i stekeovnen.




mandag 1. februar 2016

Gode, gamle Mor Monsen


I dag slår jeg et slag for en god, gammeldags formkake. Tradisjonelt har den blitt betraktet som en kake man bakte til jul. Det har også vært vanlig å dele den i snipper og legge disse i ovnen til tørk.

Men jeg har vokst opp med gode, gamle Mor Monsen som en saftig helårs-skuffkake. Det er ekstra stas å bake den etter mammas håndskrevne, velbrukte og flekkete oppskrift. Hun har skrevet den inn i boken sin rundt 1960, altså da hun var en ung husmor i slutten av 20-årene.


Jeg var ganske stor før jeg turte å smake på Mor Monsen - dypt skeptisk som jeg alltid har vært til sukat, rosiner og denslags. Men du verden så god den faktisk viste seg å være! Jeg spesialiserte meg raskt på kantstykkene, hvor det ikke pleide å være flere korinter enn at de fint kunne vippes bort. Jeg kan fremdeles styre meg for tørket frukt i bakst, men på Mor Monsen det være korinter. Et passende kompromiss kan jo være å plukke dem bort når ingen ser på, og heller spise dem når det er flere rundt bordet. (De smaker jo faktisk helt ok.)

Og selve kaka - anbefales på det varmeste!


Akkurat denne skal få være med på ettermiddagens møte i et prosjekt jeg leder, som handler om å skape mer liv på Sjønstå. Er du nysgjerrig på hva Sjønstå er kan du følge denne linken og se et lite program som idErik og jeg (dvs. Videofabrikken) har laget om denne perlen.

Men - tilbake til kaken:

Mor Monsen
300 g romteperert smør
300 g sukker
5 egg
300 g hvetemel
2 ts bakepulver
finrevet skall av 1 sitron
50 g korinter
50 g hakkede mandler
Noen ss perlesukker

Rør smør og sukker hvitt. Tilsett eggene, ett av gangen, og rør godt mellom hvert egg. Sammen med det siste egget rører du inn revet sitronskall. Bland inn hvetemel og bakepulver.
Fordel røren i en form kledd med bakepapir. Jeg brukte en form som er 23x32 cm.
Dryss med korinter, hakkede mandler og perlesukker.
Stekes midt i ovnen, 180 grader, ca. 25 minutter.
Sjekk med kakepinne at kaken er gjennomstekt. Den skal ha en frisk gylden farge på toppen.
La den ligge i formen noen minutter slik at den "setter seg", før du forsiktig flytter den over på rist til avkjøling.

Skjær i snipper ved servering. Kaken tåler godt å fryses.