torsdag 28. november 2013

Bli en lysnisse, du også!

Alle har vel hørt om bots- og bededagen. Men har du hørt om gnist- og glededagen? Vær klar - den er allerede førstkommende søndag!


1. desember markerer starten på "lysnisseprosjektet", og har til hensikt å mangedoble antall lykter som tennes i lokalsamfunnene.

Den glade idéen kommer fra Begeistringsetaten, og jeg akter å henge meg på. Nå oppfordrer jeg så mange som mulig til å gjøre det samme! (Er litt spent - jeg kjenner på meg at dette er midt i blinken for bygda mi, Valnesfjord.)  

Alle som ønsker å bli en lysnisse gjør følgende: Gi bort en lykt til noen du ønsker å glede, men UTEN at mottakeren vet hvem de får den av. (Dette ligner ganske mye på geriljahjertingen som jeg skrev om tidligere i høst.)

Det er lett å lage en lyslykt av et syltetøyglass - beskrivelse her.
Pynt den hvis du vil, men husk at den skal tåle å henge ute.

Lykten puttes i postkassen, henges på en gjerdestolpe eller i en busk på tomta (eller et annet sted der den blir funnet). Oppi lykten putter du en lapp som forteller hensikten med gaven, og at lykten skal tennes hver kveld klokken 18.

På lappen kan det for eksempel stå:

Bli med og skap desembermagi!
1. desember er den store Gnist- og glededagen. Fra den dagen og fram mot jul gir vi lysnisser bort lykter til mennesker vi vil glede! 
Du inviteres herved også til å spre gnist og glede i ditt lokalsamfunn ved å tenne denne lykta utendørs hver kveld kl. 18 (helst så det synes fra veien) i hele desember! Du kan også gi bort egne lykter, om du vil.
Lysnisseprosjektet synliggjør effekten som oppstår når mange bidrar med litt ovenfor eget lokalsamfunn. Det handler om engasjement, felleskap, tilhørighet og begeistring.
Når vi tenner lyktene våre i desember sender vi lys og varme til alle de som beveger seg ute i mørket. En påminnelse om at vi er der, og at vi bryr oss. 
Bli med du også, da vel!
Gnistrende førjulshilsen fra en lysnisse nær deg!

Bli en lysnisse, du også. Og fortell meg gjerne om dine erfaringer!

(Bilde lånt fra Begeistringsetatens hjemmeside)


 

onsdag 27. november 2013

Ønskediktet


Dette diktet fant jeg i avisa Nordlys sist lørdag. Det er skrevet av Jon Hoen, og jeg liker det så godt.

Det beste

Byen,
seier du
byen er
best

Jaja
seier eg
kan hende
det.

Men

kva tevling
er det
snakk om?


tirsdag 26. november 2013

Toro - jeg utfordrer deg!


Da vi kom hjem fra reise søndag kveld ble vi møtt med store snømnegder som måtte tas hånd om - og en snøfreser som streiket. Vi har stor og gjev gårdsplass, så det ble ganske mye "håndarbeid" på mor (som tok snøbrettet fatt mens far prøvde å få i gang fresen.)

Vel i hus var jeg sulten og ytterst kosemotivert. En varm suppe til Downton Abbey kunne sannelig være noe, tenkte jeg, og gikk for å finne fram en Toro tomatsuppe. Men hei - ikke en eneste suppepose igjen av noe slag.

Det var like før jeg gikk på suppeslang i nabolaget, men så kom jeg på: Hmm. Kanskje det ikke er så vanskelig å lage tomatsuppe fra bunnen av?

Svaret er: Ikke vanskelig i det hele tatt! Det gikk nesten like fort som å koke en vanlig suppepose, ble bedre på smak og inneholder opptil flere ting som kroppen min har bruk for. Hurra!
Neste gang skal jeg bruke ordentlig kraft - da blir den nok knallgod. Men hønsebuljon duger fint altså (for de som ikke gidder å koke kraft selv, eller - hold dere fast - er gift med en som har kraftkoking som hobby)

Tomatsuppe til 2-3 pers.

1/2 løk - finhakket
3 fedd hvitløk - finhakket
1,5 ss margarin
1 ss hvetemel
2-3 ss tomatpuré
1 pk hakket, hermetisk tomat, gjerne økologisk
1/2 l vann (eller mer, hvis du vil ha tynnere suppe)
2 terninger hønsebuljong
en skvett fløte/H-melk eller hva du har for hånden
evt salt og pepper
Basilikum eller annet urtekrydder (har du ferske urter, bruker du det)

Kok opp vann og løs opp buljongterningene. (Har du kraft bruker du den og dropper buljongterningene.) Løk og hvitløk surres i margarin i en liten gryte på middels varme. Ta gryten av varmen og rør inn hvetemel. Tilsett tomatpure og hakket tomat, sett gryta på varmen igjen og spe med litt av kraftebuljongen. Mens blandingen fortsatt er ganske tykk kjører du den jevn med stavmikser. Spe til sist inn resten av væsken, rund av med en fløte-/melkeskvett og smak til med ønsket krydder. Synes du suppen blir for syrlig kan det hjelpe med bittelitt sukker.

Jeg serverte suppen med kokt egg, og Rugsprø ved siden av. Snadder søndagskvelds.



mandag 25. november 2013

Førjuls-uflaks


Vi har hatt langhelg i Tromsø, for å besøke Studenten & samboeren, samt julehandle og kose oss i en julepyntet by. Stas!

En av attraksjonene var å oppleve Hålogaland Teaters oppsetning av Charles Dickens' "Et juleeventyr". (og apropos mitt forrige innlegg - noen synes billetter til levende kulturopplevelser er "for dyrt", jeg kan strekke meg langt for å ha råd til slikt noen ganger i året. Og oppfordrer i grunnen andre til å gjøre det samme.)

Det var pjuskete vær fredag ettermiddag og ganske langt å gå, så vi belaget oss på buss til teateret. Rute 42 skulle gå 17:22, og denne burde vi aller helst rekke, for forestillingen skulle starte klokka 18.  (Neste avgang skulle være 17:42, og vi kunne med et nødskrik rekke med den også.)

Vi var ute i god tid. Men til hvilken nytte? Ti over halv seks var vi ganske våte og forpjusket av været, men ingen rute 42 hadde vist seg... Taxi ble bestilt i hui og hast; siden vi var fem i følget, trengtes to biler. Første bil kom etter ganske få minutter, og kidsa ble sendt i forveien. Ni minutter på seks var idErik og jeg underveis i vår taxi. (Det hører med til historien at både 17:22 og 17:42-avgangen på dette tidspunkt fremdeles glimret med sitt fravær på buss-stoppet, og sånt er dessverre det jeg forbinder med kollektivtransport.)

Vi rakk akkurat å henge fra oss de våte jakkene og finne setene før forestillingen startet. Jeg måtte rett og slett skynde meg å senke skuldrene - hehe - og legge fra meg all kolektivirritasjon.

Og hvilken forestilling! Ketil Høegh var stor i rollen som Scrooge -  Kristian Fr. Figenschow jr. og Maryon Eilertsen i sine roller likeså. Og scenografien var rett og slett imponerende. Åh, jeg blir så glad av kvalitet i alle ledd!

Etter pausen var publikum blitt varme i trøya, og stemningen i salen var høy. Det var nok flere enn meg som brukte litt tid på å skjønne at noe var galt. Et bump mellom to kulisser som kræsjet var faktisk ikke planlagt. At alle skikkelsene plutselig stod som fastfrosset ganske lenge var heller ikke et dristig dramaturgisk grep.

Noe hadde gått skikkelig galt... Mekanismen i sceneinstallasjonen var rett og slett ødelagt. Vi ble sendt på gangen mens staben fikk oversikt over skadens omfang. Dessverre endte det med at at teatersjefen, Ebenezer Scrooge og ånden for nåtidsjulen kom ut i foajeen for å fortelle at skadene ville ta mange timer å reparere, og at vi derfor bare måtte gå hjem igjen...

Det kaller jeg teateropplevelse med dobbel krøll. (Og noen trøste-ekstraforestilling hjelper jo ikke for oss tilreisende. Men teateret refunderer billettene.)

Begge avisene i Tromsø ga terningkast 6, så jeg gjetter at resten av forestillingen holdt samme høye kvalitet. Les her: Nordlys eller iTromsø

Foto: Hålogaland Teater/Ola Røe





fredag 22. november 2013

Velstand og (andre) verdier

Eksempel på lykkelige unger i arvede klær :-) Cirka år 2000
Folk må selvsagt få bruke pengene sine akkurat som de vil. Og jeg har ingen problemer med å takle at andre har mange flere penger enn jeg har.

Likevel blir jeg både opprørt og trist når jeg leser om at rådyre designerplagg er i ferd med å bli en ny trend blant småbarnsfamilier - og ikke bare blant de rike. Strikkede toppluer til 1.400 kroner røskes vekk fra butikkhyllene. Det samme gjelder Lacoste gaveeske til nyfødte til 1.400 kroner,  jakker til 5.000 kroner til barn i barnehagealder, 10.000 kroners-jakker til tenåringene...

VG intervjuer en småbarnsmor som sier: - Det er en bølge som har tatt litt av. Foreldrene i barselgruppen og barnehagen snakker nesten bare om klærne til barna - «hvor har du kjøpt den?»

(Du kan lese mer om dette i VG og Drammens Tidende.)

Og pludrehanne tenker bestyrtet: Hvor er verden på vei?
Lykkelig barn på vei i bursdag anno 2001 - trolig H&M og Adelsten fra innerst til ytterst.
Jeg har selv oppdradd to jenter, og stundom stått overfor ønsket om å få slik og sånn. Det er selvsagt også fristende å gi barnet noe hun blir skikkelig glad for. For meg var det likevel aldri aktuelt å kjøpe jakker til 3-4.000 kroner til unger i voksealder. Ikke nødvendigvis fordi vi ikke hadde penger til det, men fordi jeg synes det er en for ufornuftig bruk av penger. En jakke til 4.000 er ikke fem-seks ganger stiligere eller bedre enn en jakke til 700-800 kroner. Jeg er tvert imot ofte imponert over kvaliteten på mange av "billigklærne".

Dessuten: Det er ikke bærekraftig å erstatte indre kraft med ytre prakt. Hvis du vet hvem du er og hva du står for, er det for de fleste helt greit å ha klær i normal prisklasse. Og også i kjedebutikkene har man sjansen til å mikse seg fram til sin egen stil.

Alt må læres. Også dette. Derfor har vi hatt våre samtaler om penger og prioriteringer. Dog ikke så mange. Jeg tror kanskje aldri jentene kjente behovet for å skape sitt image ved hjelp av klær. Vi har snakket om måtehold, ansvar, solidaritet, sosial samvittighet og deling. Såpass at nabolagets venninneflokk aldri hvilte - det var alltid noen barn i verden som trengte deres bistand. De brukte dagsverk på dagsverk og samlet inn tusenlapp på tusenlapp. Men det er en annen sak. (eller kanskje ikke?)

Geskjeftige jenter arrangerte sangkafe til inntekt for Redd Barna. Klær fra Cubus og deromkring, tenker jeg. 2003.
Døtrene våre er nå 18 og 20 år gamle og fullt i stand til å gjøre kloke valg når det kommer til økonomi (og heldigvis også noen ikke fullt så kloke - fornuft bør avbalanseres med en slump ufornuft iblant). Den eldste har flyttet hjemmefra og finansierer tilværelsen med studielån og en liten jobb, den yngste har også en liten jobb. De overgår nok oss voksne i prisbevissthet.

Vi (særlig jeg, som har drevet egen virksomhet i 17 år) har hele tiden jobbet og tjent så mye som påkrevet for å ha en grei og nokså ubekymret familieøkonomi. Ikke mer. Det har ikke gitt rom for dyre biler, fancy ferier eller designklær. Men det har gitt masse tid med ungene og deres venner (for eksempel har jeg hjulpet "ungene i halve nabolaget" med å strikke sine egne toppluer til kanskje 40 kroner stykket - sånn apropos luene til 1.400 kroner).

Jeg kan ikke si at jeg angrer.

PS: Hvis man har veldig mye penger og ikke helt vet hvor man skal gjøre av dem kan man lese her.

Noen av de samme ungene i 2010, fortsatt happy & med normalt klesbudsjett - min datter i hvit kjole.

Tilføyelse i ettertid: Denne debatten tok virkelig av i norsk offentlighet, med harde fronter og dessverre mye skittkasting. Jeg synes denne kronikken gir en god teori om hvorfor vi tar sånn på vei.


torsdag 21. november 2013

Pus og jeg er bessstevenner


Kjenner du bloggeren Kong Halvor? Han gjør mye fornøyelig, og en av mine favoritter er videobloggen om bestevennskapet mellom ham og katta Rambo. Den kan du se her.

Det er tydelig at Kong Halvor har blikk for katt. Og at Rambo ikke er så helt ulik vår egen Susi.


Jeg og Susi-pus er også bessstevenner. I korte glimt av gangen.
Foto: idErik