onsdag 25. september 2013

Ikke mer, bare bedre


Har du noen gang fått følelsen av at omgivelsene på subtilt vis understøtter dine valg? Du vet, når du like etter en vanskelig beslutning hører og ser ting som bekrefter at du valgte rett.

Den følelsen fikk jeg i går. Jeg løftet fram en perm fra bokhylla, for å se hva permen inneholdt (den var umerket). Ut datt en brosjyre. Jeg åpnet brosjyren på tilfeldig valgt sted, og blikket falt på følgende uthevede sitat:


"Flytter vi, så flytter vi for å få større ro, 
større nærhet til oss selv og naturen 
- ikke for å jobbe mer, men jobbe bedre." 

Ah. Ja, det er akkurat slike vurderinger som ligger bak min beslutning om å flytte kontoret hjem igjen. Jeg legger ikke skul på at dette er en beslutning som mange har både synspunkter på og sågar motforestillinger (!) mot. Jeg føler at beslutningen må forsvares. Det virker visst både rart og sært og noe einstøingsaktig å ville ha kontoret hjemme i ei bittelita bygd. Da er det ekstra godt når andre har satt presise ord på den magefølelsen som har blitt hørt.

Sitatet handler nok om å flytte for å bo, ikke bare flytting av et kontor. Men det passer likevel. Uttalelsen tilhører for øvrig komponist Håvard Lund, og står på trykk i brosjyren "Bygda 2.0" - et fantastisk bolystprosjekt på Stokkøya som Videofabrikken har hatt gleden av å lage reportasje om. Der er også bildet tatt.(Foto: Erik Veigård)

PS, note to self: Det regnes ikke som fullgod arkivering å legge dokumenter løse inn i ringpermer. Dessuten bør ringpermer merkes med hva de inneholder.




tirsdag 24. september 2013

Livet på gjemmekontoret


Etter flere år på leid kontor utomhus, flytter jeg jobben hjem igjen.

Fellesskap og sosialitet er fint - og jeg har virkelig husert sammen med en superduper gjeng -  men nå savnet jeg tilbaketrekning, fleksibilitet og mer ro til egne tanker. Derfor hjemmekontor.

Begrepet "gjemmekontor" i tittelen er selvsagt bare et ordspill, og har blitt en stående facebook-spøk mellom meg og et knippe andre som også gjemmer seg/jobber hjemme fra tid til annen.

Jeg var på nippet til å opprette en egen blogg om livet på gjemmekontoret, men det blir mye som skal holdes vedlike. Jeg oppretter i stedet en ny etikett her i pludrebloggen: "hjemmekontor". Den vil jeg bruke til å fokusere på fordelene ved hjemmekontor/gjemmekontor. Å lede seg selv er også være krevende.  Jeg vil derfor, for egen inspirasjon, gi tips om egenutvikling, trivsel og struktur i arbeidet. Forhåpentligvis kan flere ha glede av den nye fanen "hjemmekontor".

Heng på!


mandag 23. september 2013

Av samme ulla


Seeee - hva jeg fant på facebook: De søteste små ullvennene du kan tenke deg! Jeg smelter totalt.
Noen som vet om det finnes en oppskrift å få kjøpt til disse? (Det ser ut til at de ferdige lammene kommer fra denne nettbutikken.)


onsdag 18. september 2013

Ord for dagen



Jeg har ryddet noe aldeles imponerende i det siste, både i husets rom og i min egen tilværelse. Det gjør så godt! Og i dag fant jeg et ordtak som snakker rett til hjertet mitt, og som jeg vil dele med dere:

To let go is to fear less and love more.
~Louise Hay
 

 

tirsdag 17. september 2013

Fine (b)rett og slett

Jeg elsker fine brett. Hos IKEA finnes de til og med til svært hyggelige priser. (putetrekk og serveringsbrett har ellers lett for å koste hinsides mye, synes jeg.)

Bare så synd at slike varer ikke kan bestilles på nett. Og det blir jo straks litt dyrt hvis jeg skal reise til IKEA for å kjøpe dem...

Her er noen av mine favoritter. Jeg kan jo skrive dem på ønskelista! Eller bare kose meg med bildene.

fredag 13. september 2013

Ti fotominner fra sommeren 2013

Oi, dere. September er halvveis oppbrukt. Vi har hatt kjempefint vær og høye temperaturer den siste uka, så det er nesten så vi glemmer at sommeren er over. Sommeren 2013 var forresten veldig, veldig bra. Vi har hatt mye fri, og høstet mange opplevelser å tenke tilbake på i vintermørket.

Jeg har blant annet:

...vært på mange herlige båtturer i nydelig Nordlands-natur. Her: Folda i Steigen
... hatt uvanlig mange frokoster ute i sola.
... vært med på å arrangere Tøffe Tak-konsert i vakkerbygda Valnesfjord.
...feiret pappas 80-årsdag, her representert ved døtre pyntet til fest.
...besøkt oldemor Elines barndomshjem i Birkeli for første gang.
...feiret tjue års bryllupsdag med idErik - 3. juli.
...oppdaget do, dusj og badekar midt ute i ingenting på Helgelandskysten ;-)
...gått i land på Hjartøya og tatt sommerens første (og skulle det vise seg: eneste!) havsbad.
...bakt kake til barndomsvenninnen som giftet seg 17. august, og feiret dagen med det lykkelige paret.
...kost meg med hele flokken samlet - det vil si begge jentene hjemme, og mye besøk av kjærestene deres.


onsdag 11. september 2013

En bitteliten kjole

Jeg har fått en ny niese, Guro Helene, som ble født 21. august. Dermed har også jeg heklet og sydd sommerens store farsott - en søt, liten kjole. Oppskriften fant jeg i heftet Dale Garn Baby nr. 27.


fredag 6. september 2013

Geriljahjerting

Eksempel på lavmælt geriljahjerting
Du har vel hørt om geriljastrikking? Et fenomen der noen, i all hemmelighet, har lagt igjen spor etter seg som er ment å bringe smilet fram hos forbipasserende. En trestamme eller en lyktestolpe kledd i fargerike strikkestrømper, for eksempel. (Du finner masse bilder hvis du googler geriljastrikk.)

I forrige uke dukket det plutselig opp et hjerte i vinduskarmen i yttergangen vår. Jeg regnet automatisk med at det tilhørte 17-åringen. At hun hadde fått det fra eller kjøpt det til kjæresten sin. Jeg spurte henne i forbifarten: Er det ditt hjerte? Nei, det var det ikke. Det var heller ikke kjærestens. Jeg fikk henne til å sjekke med en venninne som hadde vært innom, om hun kanskje hadde lagt det der, av vanvare. Eeeh, nei.

Mystisk.

Dette var en svært travel dag i pludrehanneheimen, og jeg rakk ikke å tenke mer på det før jeg kom hjem godt utpå kvelden, etter å ha arrangert Politisk Kaffeslabberas (et annerledes valgkamparrangement for bygdefolket).

Da slo det meg plutselig: Kunne det være lunsjgjesten min som hadde lagt det igjen? Den ellers travle dagen hadde jo også bydd på en oase av godt snakk over tekopp og brødskiver.

Jeg sendte henne en mms og spurte forsiktig: "Hmmm. Vet du noe om dette? :-)"
Og fikk svar: "Geriljahjerting. En ny form for klem og takk for at du er til, tror jeg :)"

Noe så koselig! Jeg smiler hver gang jeg ser dette hjertet. En lavmælt og velplassert påminnelse om at jeg betyr noe for noen.

Jeg har prøvd å google fenomenet, men tror rett og slett det er oppfunnet av min eiegode lunsjgjest. Et rent Valnesfjord-fenomen, med andre ord. Foreløpig!

Dagens oppfordring: Legg ubemerket igjen et hjertespor der du har lyst til å si "takk for at du er til". Jeg skal i hvert fall adoptere påfunnet. (Det hadde vært veldig stas å høre om noen følger oppfordringen.)

God helg, alle sammen!

Eksempel på storstilt geriljastrikk :-)


torsdag 5. september 2013

Dilla på tørre vafler


Plutselig her en lørdagkveld fikk jeg en fiks idé: Jeg MÅ har tørre vafler. Dette er noe jeg ikke har laget på mange år.

Jeg gikk på cyberjakt etter en oppskrift som så lovende ut. Valget falt på "Bernhards tørre vafler med vanilje", en oppskrift jeg fant i bloggen til min sambygding Gry/Englekyss.

Disse var veldig greie å steike, og smaker himmelsk!

Bernhards tørre vafler med vanilje
4 egg
250 g sukker
250 g smør
500 g potetmel
3 ts bakepulver
1 vaniljestang (eller 3 ts vaniljesukker, som jeg brukte i mangel av vaniljestang)

Smøret smeltes og avkjøles. Skill eggene. Stivpisk hvitene. Bland sukker og eggeplommer, pisk til du har en luftig eggedosis. Bland det smeltede smøret inn i eggedosisen, tilsett siktet potetmel, bakepulver og vaniljesukker. (Bruker du vaniljestang skraper du ut frøene pisker dem sammen med eggeplommer/sukker). Til sist vender du inn de stivpiskede eggehvitene.

Legg røre i varmt vaffeljern og stek til kakene er gyldne og sprø.
Jeg måtte smøre jernet noen ganger underveis. OBS: Her må du bruke Melange. Meierismør skaper kun kaos!

Tørre vafler oppbevares i kakeboks.

Nå har jeg veldig lyst på sånt jern som Gry har...


onsdag 4. september 2013

Lion queen


2013 har bydd på en flott sommer i nord, og vi har virkelig hatt mye glede av båten. En ukelang tur langs Helgelandskysten, blant annet. Og selve høydepunktet - både i bokstavelig forstand og når det kommer til opplevelse - var å bestige Rødøyløva.

Ikke et spesielt høyt fjell, 443 meter over havet. Men takket være en spektakulær og overhengende sørvegg fikk i hvert fall høydeskrekken min kjørt seg.

Turen er ikke lang -  bare et par kilometer å gå - men bratt. Vi gikk også på en årets varmeste dager, så den høyrøde ansiktsfargen har mer enn én forklaring...


Jeg hadde strengt tatt bestemt meg for å være fornøyd med innsatsen og snu da det siste og bratteste partiet gjenstod. Det så bare for nifst ut å fortsette. Dessuten, utsikten var allerede flott der jeg befant meg, og jeg føler generelt liten prestisje knyttet til det å nå toppen.

Slapper av i skyggen og gjør klar for nedstigning - tror jeg...
Men best som jeg lå der i skyggen og pustet på, kom det en fornøyd og avslappet småbarnsfamilie dinglende forbi på stien, på vei ned fra toppen. Blant dem ei jente på tre-fire år med sommerkjole og rosa joggesko. Verken ungene eller foreldrene så spesielt rystet eller frynsete ut etter tindebestigningen. Så da bestemte jeg meg for å ombestemme meg, kan man si.

Til topps kom jeg, og dæven, der var det luftig (unnskyld dialekten). For en utsikt og for en opplevelse. Jeg ble faktisk ganske tøff etter hvert, og turte meg helt frampå kanten, for å se ned langs fjellveggen som faktisk går innover under meg. Innover, og samtidig flere hundre meter rett ned.

Liggende på rygg, øverst på Rødøyløva og nesten ytterst på kanten.  (Tatt med mobil)
Jeg klapper meg selv på den svette skulderen og sier som Kaptein Melkebart: Er man ikke redd, så er man ikke modig!

Det hører med til historien at vi passerte et filmcrew underveis. Kortfilmen "Fallet" spilles inn i dette helt spesielle landskapet, og den gleder jeg meg til å se.

PS: Sagnet om trollfjellene i Nordland finner du her.

Her ser du Rødøyløva med sin bratte fjellvegg på avstand.


mandag 2. september 2013

Rydding i september


Vi har brukt opp sommeren, og september er her. Da passer det å re-starte ryddeprosjektet, som flere av mine trofaste lesere har etterlyst oppdateringer på.

Det er ikke det at jeg har gitt meg kaoset i vold. Jeg har både ryddet og kastet i løpet av sommeren, men bloggelysten har vært laber. Blås i ukene som ligger bakom; jeg tar fatt fra og med i dag.

Er det noen andre som rydder der ute?

Søndag 1. september
Jentene ryddet i sine klesskap i sommer. To fulle søppelsekker har allerede gått til kasting. En full sekk til gi-bort har blitt stående på vent, men i dag ble den hentet av en venninne som har en tenåringsdatter som liker å dykke ned i slike sekker. Helt supert med alt som kan blit til glede og nytte for andre! Jeg tok også en offensiv gjennomgang av et bærenett fullt av symønstre som min mor hadde brukt. Mye nostalgisk mimring - jeg husker jo både anorakker og slengbukser som hun sydde til oss - men realismen fikk overtaket og jeg kastet alt.

Mandag 2. september
Jeg har arvet et genialt syskap etter min mor (eget innlegg om dette senere). Skuffer og hyller var fulle av alskens, blant annet de symønstrene jeg tok affære med i går. Her var også de gode, gamle knappaboksene, som originalt hadde rommet ansjos. Pluss et treskrin etter min mormor, fylt med flotte tre-trådsneller, og yndige broderisakser. Og en pappeske med en påbegynt hekling. Mat for nostalgimons, men jeg trenger det jo ikke. Gir videre til en fetter som har planer om å rekonstruere et uthus på mormors gård, til et slags museum. Godt, så blir det tatt vare på, uten å ta opp plass her hjemme.

Tirsdag 3. september
Eldstejenta flyttet ut i fjor. I sommer tok hun en kritisk gjennomgang av bokhyllene på pikerommet, og lot bare noen få av bøkene bli stående i hylla, fordi hun ønsker å ta vare på dem. 49 bøker ble sjaltet ut. Nå har dissee ligget på golvet siden den gang, inntil jeg i dag tok en titt på dem. Jeg fant fire bøker som jeg flyttet til min egen bokhylle, og puttet de resterende 45 i bæreposer for å ta dem med til bruktbutikken.

Onsdag 4. september
Kaster et blitt på knaggrekka hvor familiens slåbroker henger. To av dem har ikke vært i bruk på flere år... Jeg spør begge døtrene og får bekreftet at disse morgenkåpene kan kastes. Utført!

Torsdag 5. september
Hvor mange frysere trenger en liten familie? Vi har en stor, en liten og et fryseskap. Som dere har sett av tidligere rydderaptuser: Vi er ikke flinke til å holde oversikten, og altfor mye må kastes. Vi har nå bestemt oss for å lagerføre færre ting i fryseren, rett og slett. Samtidig har vi erkjent at det innebygde kjøleskapet i vårt nye kjøkken er litt i minste laget. Det blir så fullt at vi mister oversikten, og mat (særlig frukt og grønt) må kastes. Løsningen ble at vi nå har gitt bort fryseskapet og erstattet det med et kjøleskap som stod ubrukt hos faren min. I ekstrakjøleskapet i boden kan vi nå lett oppbevare brus, øl, juice, grønnsaker, uåpnet pålegg etc. Her kan vi også ha egg, melk og andre ting som man kjøper inn i større kvanta til helger og høytider. Pluss (og det er ikke uvesentlig her i huset): I dette gamle kjøleskapet er det også plass til mitt store marsipankakefat.

Fredag 6. september
Jeg rydder i tilværelsen også for tiden. Nå har jeg sagt opp mitt eksterne kontor og flytter virksomheten tilbake til hjemmekontor. Jeg har ikke gjennomført hele flyttingen enda (det er jo et halvt års oppsigelse på sånne fasiliteter!), men har stadig flere hjemmekontordager. Jeg kjenner hvor rett dette er for meg. Jeg skal skrive et eget blogginnlegg om dette når det nye kontoret er operativt!

Ikke så lett å holde trøkket oppe med daglig registrering, men jeg rydder faktisk litt de aller fleste dagene, og har fått lav terskel for å la ting gå videre.Beklager hvis jeg skuffer noen av mine lesere.

Blant de tingene jeg senere kvittet meg med i løpet av september var:
Et rundt bord
Ca. 500 dvd-filmer
Anslagsvis tjue nips-/pyntegjenstander
Seks håndvesker
Mange vannglass - men disse ble erstattet med nye
Noen colaglass, som ble erstattet med fire nye kaffeglass
Tre fulle sekker med klær fra mitt eget klesskap - nå har min egen garderobe fått elfakurver og blitt super-oversiktlig
Diverse hobbymaterialer


Samlede verker: Ryddeåret dag for dag.