søndag 29. august 2010

Skikkelig kosebok!

Maeve Binchy er en av mykbok-forfatterne som gir meg skikkelig gode leseopplevelser. Bøkene hennes selges i kiosker og matbutikker. De anmeldes ikke av seriøse anmeldere, og har ingen status her i Norge. Men de selger i svære opplag, og Binchy skriver godt.

Jeg er kjempeglad jeg oppdaget henne. Det kan jeg takke "ho Ragnhild på biblioteket" for. Jeg gikk innom vår lokale bibliotekfilial og ba om noe ordentlig koselig. "Da skal du lese denne!", sa Ragnhild, og plukket fram "Vennekretsen" av Maeve Binchy. Hun føyde nærmest til en liten unnskyldning: "Det er jo en dameroman av det lettere slaget. Men jeg syns hun skriver godt."

"Vennekretsen" falt helt i smak, hos både meg og min datter. Boka er omtalt her.

Og nå har jeg nettopp kost meg ferdig med "Italienske kvelder". En ytterst sjarmerende fortelling om irske Nora, som i sin tid fulgte sin italienske (og gifte) kjæreste til Italia, og så nå er tilbake i Dublin.

Litt tilfeldig blir hun engasjert som lærer for et kveldskurs i italiensk. I klasserommet sitter et knippe mennesker med høyst ulike skjebner - delvis flettet inn i hverandre. Skjebner som i løpet av kurset endres totalt for flere av dem. De lærer nemlig mye mer enn italiensk.

Vil du ha ei bok å kooose deg med - les denne!


lørdag 28. august 2010

21 års betenkningstid


Du vil ikke tro det. I hvert fall kan jeg knapt tro det selv: Den lille setesdalsgenseren – som jeg begynte på i juli 1989 – er fiks ferdig!

Den skulle være gave til babyen til Hilde – den første i venninneflokken som ble mor.
Noe skjedde. Dvs – noe skjedde ikke. Genseren ble aldri ferdig (og Marius er selvsagt allerede voksen).
Strikketøyet har siden fulgt med på flyttelass etter flyttelass. Da jeg fisket det opp av posen i mars i fjor, var det kun for å oppdage at det manglet fire omganger på erme nummer to. Resten var ferdig. Hah! Piece of cake. Jeg strikket ferdig og festet tråder… ooog innså: her må det monteres.

Nå har jeg samlet mot til monteringen i snart halvannet år.
Forrige helg hadde jeg skikkelig god dekning på kontoen for dristighet, så jeg sydde de nødvendige symaskinsømmer, satte saksen i strikketøyet (iiiiik!), tråklet og sydde.

Og SE!

Mitt evighetsprosjekt har endelig blitt genser for nevø Georg, som nylig har startet sin barnehagekarriere og helt sikkert trenger en tynn ullgenser med historie.


Supergodt og supersunt


Makrell i tomat kan man lage selv. Det hadde jeg i grunnen aldri tenkt over før jeg fikk smake svigermors makrellpålegg. Enda bedre og sunnere enn den du kjøper i boks!
Makrell i tomat
Oppskriften tar utgangspunkt i filet av fem makreller.
Kok fisken med salt og pepper, gjerne i steikeovn.

Del opp fisken i pene små biter og legg dem lagvis med 4 finhakkede løker (gul, rød eller en blanding)

Tomatsaus
3 dl tomatpure
2,4 dl olivenolje
2 dl 7% eddik
2,3 dl sukker
2-3 kvaster fersk dill, grovt hakket/klippet
litt nykvernet pepper

Smak på fisken. Dryss evt. litt salt over, om fisken er lite salt. Den bør ha litt ”sting”.
Smak også på sausen og krydre til du er fornøyd.
Hell sausen over fisk og løk. "Løft" litt på blandingen, slik at sausen kommer til overalt.

Makrellen blir best når den har fått "satt seg" et døgn i kjøleskap.

Dette er en ganske stor porsjon.
Makrellen fryses ned i passe små beger og bør brukes i løpet av tre måneders tid.




fredag 27. august 2010

Videofabrikken er på lufta

Videofabrikken - filmselskapet som jeg og mannen min har etablert - har fått publisert sin første produksjon. Den handler om kildesortering, nærmere bestemt restavfallsbehandling, og er laget på oppdrag for miljøselskapet Iris.

Litt stolt, ja ;)

Iris restavfall kortversjon from Erik Veigård on Vimeo.



tirsdag 24. august 2010

Där jag går i mina nya skor...


Ja, man kan saktens skråle en strofe fra "Diggilo-diggilei"
når man vandrer gatelangs i sine julerøde, nye sko
og tenker glade tanker om at det er
nøyaktig fire måneder til... julaften. Hurra!


mandag 23. august 2010

Agurknytt

Et agurk-tips, selv om agurktiden strengt tatt er over
nå som Nitimen er på lufta igjen.

Jeg har fått for meg at agurkstrimler gjør seg
veldig godt i salater og som garnityr.
Idéen fikk jeg da jeg - min vane tro -
satt og studerte en salat jeg hadde kjøpt på kafé.

(Ikke det at jeg så ofte sitter på kafé og studerer salat, men jeg pleier å studere pent anrettet mat for å lære knep)


Agurken smaker selvsagt akkurat likt
om du skjærer den i terninger, staver, skiver,
halvmåner eller kvartmåner.
Men akkurat nå har jeg dilla på agurkstrimler.



Start med å dele agurken veldig skeivt,
slik at snittflaten blir skrå = avlange skiver.





Skjær ikke for tynne skiver.



Strimle skivene.

Voila.
Så enkelt at selv jeg fikk det til!


søndag 22. august 2010

Førti fine ting

Min datter blogget om "førti fine ting", og la til: "Jeg anbefaler å lage en slik liste, man blir i skikkelig godt humør av å skrive ned så mange fine ting!"

Her er min liste, slik innfallene dalte ned i mitt hode:

1. Barfrost

2. En skikkelig god, gjerne litt stille film.



3. Rikelig med tørr bålved når vi tar pause på tur.

4. Å oppdage en ny favorittparfyme.

5. Vindusbord og god tid på Halvorsens konditori.

6. Duften i en babynakke.

7. Å skrive en tekst som "sitter".


8. Lubne, godt stekte, hjemmebakte boller.

9. Å lære noe nytt.

10. En forseggjort matpakke.

11. Latterkrampe.

12. Starte på et nytt strikketøy.



13. Stoltheten over å fullføre et strikketøy.

14. At kroppen tåler lange fjellturer med tung sekk.

15. Bloggvennskap.

16. Måser som varsler vår.

17. Når døtrene mine gjør bedre og klokere vurderinger enn meg.

18. Svigermors middager.

19. Å ha gjester og alle er glade.

20. Kjøleskapkald melkesjokolade og iskald melk.


21. Sette blomster i en vase.

22. Legge seg i nyluftet og knitre-rent sengetøy.

23. Lukten av høstens første snø som rykker stadig lenger ned i fjellsidene.

24. Kjøpe billetter i dyre dommer straks kulturhusets halvårsprogram lanseres - for så å glemme utgiften og bare glede seg til å gå "gratis" på forestillinger utover i sesongen.

25. Når jeg overvinner nølingen og endelig slenger meg ned i havet for å svømme.

26. At jeg får til å rocke!

27. Smykkeskapet mitt.


28. To flotte døtre og ei flott bonusdatter.

29. At jeg møtte mannen min.

30. Å sveive inn fiskesnøret med fisk på kroken.

31. Kaffe fra en vakker kopp.


32. En god bok som man savner straks siste blad er snudd.

33. Å kjenne at jeg blir litt rausere for hvert år som går.

34. Gleden over å bo akkurat der jeg bor.

35. Når en duft setter meg bing! tilbake i tid, til glade minner.

36. Favorittvinen Lindemans Cawarra.

37. Blikkstille vann.

38. Lyden av unger som leker ute.

39. Ny kjole.

40. Å tørre noe jeg trodde jeg ikke turte.

Det fantastiske er: Først sliter man litt med å komme på førti ting. Og plutselig blir det vanskelig å stoppe, for jeg kommer bare på mer og mer. Det bør nok ikke gå lang tid mellom hver gang jeg setter meg ned og virkelig tenker på alt det fine i livet mitt. For det er MYE.

Hvordan ser din liste ut?

En gjest i garnkorga


torsdag 19. august 2010

Akkurat nå...


Akkurat nå er sensommeren på sitt varmeste.

Akkurat nå bare vi slå opp vinduer og dører.

Akkurat nå er vi kringsatt av avskyelige, åttebeinte beist. Ute og (iiiik!) inne.

Akkurat nå er idErik på flere dagers båttur.

Akkurat nå fant jeg denne Hårek-stripa i lokalavisen...

(klikk på tegneserien for tydeligere bilde)


onsdag 18. august 2010

Høyst eksklusivt


Vanligvis snakker vi kilo eller liter når vi omtaler bærene vi plukker. I dette tilfellet er det heller snakk om antall bær, eller til nød det litt upresise begrepet "håndfuller". Det dreier seg om den eksklusive godbiten markjordbær, som det ikke vokser mye av på mine trakter.

Jeg påberoper meg ikke å ha særlig mange medfødte og slående talenter. Men jeg har ett, og det er å oppdage markjordbær på lang lei. Jeg hadde lenge sett at bærene var i anmarsj, og at de i år var uvanlig mange. Jeg bare ventet på det rette øyeblikk - og ba en innstendig bønn om at ingen måtte komme meg i forkjøpet.

Den kjekke bien var lykkelig - eller lykken stod den kjekke bi. To timer tok det meg å finne bær til en pai. Jeg måtte oppsøke flere utvalgte steder som jeg hadde holdt under oppsikt. Og tro det eller ei: Dette er første gang i mitt 45-årige liv at jeg har funnet markjordbær nok til å bruke dem til noe (annet enn å putte rett i munnen).

Oppskrift på paibunn fant jeg hos Det søte liv:
30 g mandler
90 g melis
120 g smør
235 g hvetemel
1 egg

Mandler og melis kjøres i food processor til en fin masse. Tilsett de øvrige ingrediensene og kjør maskinen videre til deigen samler seg.

Trykk deigen ut i smurt paiform, ca. 24 cm diameter. Prikk bunnen med gaffel og stek til kanten får litt farge, ca. 15-25 minutter.

Om du søker oppskriften "Pai med vaniljekrem og bær" på Det søte liv får du et godt tips for å unngå at kantene siger ned, slik den gjorde på min kake. (Der har man for å ta snarveier. Hmpf.)

Der finner du også oppskrift på ekte, hjemmelaget vaniljekrem.



Jeg tok en lettvintløsning og tok utgangspunkt i pulver, "Vaniljekrem for koking".

Både bunn og vaniljekrem må avkjøles helt før "montering".

Fyll paiskallet med vaniljekrem.

Dekk vaniljekremen med ønsker bærslag. Det var litt knapt med markjordbør, så jeg la først et lag med vanlige jordbær i skiver, deretter markjordbær.

Bærene ble glasert med gele med jordbærsmak, kokt med halv vannmengde og avkjølt til den nesten hadde begynt å stivne.

Sett kaken kaldt til geleen stivner og kaken får satt seg.

Pynt med krem, eller server krem ved siden av.

Himmelsk godt og kanskje det mest eksklusive som kommer på bordet i pludrehanneheimen dette året...?

onsdag 11. august 2010

Skål!


Her nord er det fortsatt jordbær å få tak i, og har du ferske bær for hånden, kan jeg anbefale idEriks herlige, alkoholfrie jordbærdrink. Svært kalorifattig er den også.

Utgangspunktet er Sprite Zero. Fyll en mugge med brus. Tilsett en liten skvis lime, en liten skvis sitron og en sparsom dæsj Rose's Grenadine drinkmiks til du syns smaken blir passe.
Putt rikelig med isbiter i muggen, slik at drikken blir raskt avkjølt.
Legg oppdelte jordbær i hvert glass,
hell brusen over bærene uten at isbitene følger med.
Server straks og nyt.
Skål!

tirsdag 10. august 2010

Med saks og sprettekniv og en dose oppfinnsomhet


Vi damene på kontoret satt og snakket om kjoler. Litt spesielle kjoler med fikse detaljer - sånne som er altfor dyre til at vi kjøper dem, men som et sekund eller to får oss til å tenke at... tja, noe sånt kunne jeg vel fått til å lage selv? Sy på noen bånd her, er applikasjon der, bytte ut knappene og kanskje legge til en volang, eller en hette? Da kunne vi utnytte bomkjøpene som bare henger der, eller gi nytt liv til bruktkupp som er håpløse i fasongen, men nydelige i stoffet.

Det blir naturligvis bare med tanken.


Men sammentreffet ville at jeg like etterpå fikk tips om en utrolig fascinerende blogg.

New Dress A Day.

Her skriver Marisa om sitt kleseksperiment.
Inspirert av filmen Julie&Julia utfordret hun seg selv:
I løpet av ett år skal hun blogge en ny kreasjon hver dag.
Utgiftene skal begrense seg til 365 dollar - i løpet av et helt år. Hun tråler loppis og garasjesalg og gir nytt liv til selv de mest håpløse serker og 80-tallsmareritt.

Se bare hva hun fikk ut av denne Laura Ingalls Wilder-aktige kjolen.

Før


Etter:
Hmmmm. Kunne jeg få til noe sånt??

Eller skal jeg bare nøye meg med daglige besøk i Marisas fantastiske blogg? New Dress A Day legges definitivt til i favoritt-listen i hvert fall.